Bokelskere.no

Jeg opplevde denne boka omtrent på den måten du beskriver det, Rose-Marie.
Her får vi se hva det kan føre til når noen skiller seg ut i et samfunn, eller i et bygdemiljø, som det handler om her. Dette er en bok om mobbing, om uforstand og maktmisbruk. Her har forfatteren helt klart satt ting på spissen for å få leseren til å tenke.

Er så enig, så enig. Her kom "bygdedyret" fram mot den sårbare mølleren som de ønsket å støte ut.

Absolutt! Jeg følte så med mølleren hele tiden under lesingen, og var aldri i tvil om at dette var forfatterens hensikt.

Ja, de som tror at Arto Paasilinna bare skriver tull og tøys og humorbøker, må nok tro om igjen...

Selv om jeg synes at alle bøkene hans tar opp alvorlige emner hadde denne boka en klart mørkere undertone. Jeg lo ikke like mye av denne som av andre. Jeg innbiller meg at det er den finske folkesjelen som kommer til uttrykk i galgenhumoren som besitter bøkene. I denne boka opplevde jeg galskapen hos bygdefolket som mer fremtredende enn hos mølleren hvor flokkmentaliteten kan rettferdiggjøre enhver handling. Ganske ulykksalig for denne mølleren er det møtet med legen og hans kjemikalier som snur alt. Og presset opp i et hjørne går han til krig. Det er sterke karakterer han beskriver, som gjerne går sine egne veier.

Ja, jeg er veldig enig i det du skriver her.

Arto Paasilinna har mange undertoner i sine bøker, som en oppmerksom og våken leser godt kan oppfatte.