Bokelskere.no

Kan noen fortelle meg hva som er så bra med denne boka? Jeg fikk ikke helt taket på den.

Den er rå, altså ubehandlet. Den fremstiller et utsnitt av et liv, og likevel omfavner den et helt menneskeliv. Uten noen dom. Den er fåmælt og sparsom på en underlig måte, men likevel full av lyrikk og av et indre og ytre liv. Den føles så liten og urovekkende, som tomhet i et spekket landskap. Den er så mye mer og annet enn sin lille historie.

En edruelig behandling av minner dette, av minner som alle fremtidige inntrykk har måttet passere og blitt veid opp mot, og av det uunngåelige, ikke forstått som en styrt skjebne, men som det erfaringene har måttet lede opp til. Duras makter med språket å formidle storhet i en anskuelse som langt på vei avfeier forestillinger om singulær kjærlighet og et fritt sjeleliv, og det er kanskje mer enn noe annet det som gjorde dette til en stor leseopplevelse for undertegnede. Jeg kjente for øvrig igjen både tematikk og den signaturen språket bærer fra en av mine favorittfilmer, Hiroshima mon amour, hvor Duras er manusforfatter, som jeg etter dette måtte se på nytt. Både denne boka og filmen anbefales varmt.

Hm... Ikke jeg heller. Til å begynne med ble jeg fascinert av språket og måten fortellingen stadig overlapper seg selv, men etter hvert ble jeg litt lei. Sitter igjen med en følelse av at denne boka egentlig var litt kjedelig.

Elskeren har eit vakkert og poetisk språk, som eg lar meg gripe av. Forteljinga om den 15 år gamle kvite jenta, som møter ein kinesisk millionær på ferga over Mekongfloden og innleier eit seksuelt forhold til denne voksne mannen, blir fortald gjennom den gamle kvinna sitt tilbakeblikk på livet. Dette er eit grep som gir ein oppstykka kronologi, og mange sprang i tid. Sjølv las eg boka i to lange jafs, noko som gjorde at eg ikkje blei forstyrra av dette. Eg trur at det er ei bok som bør lesast nokonlunde samanhengande. Heldigvis er romanen også kort nok, til at dette ikkje er eit problem.

Det som slår meg, med Elskeren, er at romanen er strippa for vurderande kommentarar frå forteljaren si side. Den gamle forteljarstemma seier ingenting om kor vidt ho angrar på forholdet til kinesaren, om det var godt for hennar personlege utvikling eller ikkje. Det er tydeleg at dette forholdet har prega den gamle dama som fortel. Innleiingsvis fortel ho om korleis ho som femtenåring slutta å vere vakker, og desse refleksjonane forstår eg som ei skildring av korleis forholdet til kinesaren har prega henne.

Elskeren er ei bok eg liker svært godt, både fordi framstillinga av handlinga er så annleis enn i andre romanar med liknande tematikk og fordi språket er så gripande.

En annerledes fortelling fortalt på en fascinerende måte. Den er ikke skrevet "rett fram" som mange andre romaner, noe som krevde mer av meg som leser. Boka overrasket meg positivt med en uvanlig historie, det var mange sterke og vanskelige følelser i boka!

Eg opplevde den som vakker, pirrande, ubehageleg. Og språket er som flytande glas, heilt umogleg å få tak i, tilsynelatande nesten ikkje der.

For meg var boken gripende. Både historien og språket traff meg et sted dypt i magen.

Syns du forklarer det på en veldig god måte.

Det er en historie med så mange historier, det var det som rørte meg.

Jeg var også totalt blind for denne magien jeg hadde hørt om da jeg leste den. Kan ikke huske at jeg ble verken impo eller rørt over noe som helst ved boken, handling, språk - nada.

Godt å høre at det ikke bare er meg. De jeg har spurt, som liker boka, har ikke klart å fortelle meg hvorfor. Bare at den er fantastisk...men det sier jo egentlig ingenting.