Bokelskere.no

Den vittige og velformulerte Bryson skriver fletta av de aller fleste forfattere, uansett genre, men representerer i sine mange bøker en sakprosatradisjon som står svakt hos oss. Selv leser jeg også mye norsk sakprosa. Der ser en gjerne at de som selger mye, ofte er av den svært lettbente varianten - ta bøkene om Snåsamannen som eksempel - mens "seriøse" bøker om historie, politikk, økonomi og desslike skrives med gravitas.

Bryson skriver bøker hvor du humrer og ler - noen ganger sammen med forfatteren, andre ganger av ham - samtidig som du nesten uten å merke det absorberer kunnskap som frustrerte lærere gjennom år etter år på skolen mislyktes i å trø inn i den vimsete, uinteresserte skallen din. Det er kort sagt noe av den klokeste underholdningen du med stor leseglede kan meske deg med.

Nesten alle Brysons bøker er slik, men ingen i samme grad som "En kort historie om nesten alt". Her porsjonerer han ut alle de triksene han har lært gjennom en lang forfatterkarriere. Det fremste er menneskelighet - både sin egen og andres. Helt sentralt i denne boken står hans egen barnlige undring: "Hva vet vi om vår verden, og hvordan kan det ha seg at vi vet det?" Derfor blir ikke dette bare en historie om big bang, planeter, atomer, dinosaurer, primater og et virvar av andre temaer innenfor fysikk, kjemi og biologi. Det blir først og fremst en historie om menneskene bak oppdagelsene, skrevet med Brysons uforliknelige, skråstilte penn. Oversettelsen er forresten også god, selv om jeg foretrekker den engelskspråklige utgaven.

For enhver norsk forfatterspire som har planer om å skrive lesverdig, underholdende OG lærerikt, så er det bare å si: Les og lær! Nøyaktig samme råd vil jeg gi til alle som rett og slett setter pris på gnistrende god litteratur, uten å måtte henge seg opp i hvilken bås den skal settes i.

Eg lånte den norske omsetjinga på biblioteket fordi dei ikkje hadde den engelske inne. Innhaldet var bra, men feil i omsetjinga trekk ned heilheitsinntrykket for min del. Til dømes heiter "sulphur" svovel på norsk, ikkje sulfur. Det er og rart å lesa om "atomisk nummer" når ein i 15-20 år har vore van til å bruka, høyra og lesa "atomnummer".

Det kan jeg forstå. I tillegg vil det være vanskelig å oversette en så underfundig forfatter som fører et så elegant, men like fullt klart og forståelig engelsk. Uten sammenligning for øvrig må det bli litt som å oversette Kjell Aukrust til utaskjærs språk. Helt klart mulig, men på ingen måte enkelt...