Bokelskere.no

Forfatteren velger et utgangspunkt hvor betydningen av tekst vektlegges i en langt større grad enn det musikalske uttrykket. Selv om jeg forstår hvorfor dette er en vinkling som faller seg naturlig for Rem, fører dette til en analyse med klare mangler.

Jeg savner dessuten en videre utforskning av hvordan ekstrem metalen har utviklet seg utover 2000-tallet. Han holder seg skuffende nok innenfor våre landegrenser, utvalget er til tider snevert og begrepet "progressiv black metal" nevnes ikke en eneste gang! Utrolig. En bok som denne burde heller ikke utgis uten bilder, men Rem har faktisk tidligere påpekt at en illustrert utgave er planlagt. Bra!

Selv om jeg savner mye, er ikke dette en bok uten leseverdi. At synsvinkelen er subjektiv understrekes i innledningen, og språket er stort sett svært godt. Det er dessuten interessant å se hva "outsideren" har å si om scenen, og en nysgjerrig holdning velger konsekvent fremfor et dømmende standpunkt.

Varg Vikernes rykket jo ut i media for å uttrykke sin misnøye med boka i sin helhet og det han mente var han rekke faktafeil. Jeg har selv lest boken, foruten at Varg Vikernes neppe hadde vært fornøyd med noe mindre enn en hagiografi, og at mannen har vært upåliteligheten selv gjennom flere år, så gir jeg norsk black metals svar på Knut Hamsun langt på vei rett i dette tilfellet. Håvard Rem nyanserte riktignok bildet ved å vekselvis se på noen av innvendingene mot boken som bagatellmessige, komme med innrømmelser, avvise noen av påstandene og regelrett ignorere andre. Faktum er likefullt at boken også inneholder andre feil enn bare de Vikernes peker på. Han sammenblander det brasilianske bandet Sarcófago med like brasilianske Sepultura, han sammenblander satanisten Anton LaVey med okkultisten Aleister Crowley(den siste står bak utsagnet "Do what thou wilt shall be the whole of the law", ikke omvendt), han forveksler death metal - vokalisten Glen Benton(Deicide) med death metal - vokalisten David Vincent(Morbid Angel), han tar feil av datoen for historiens første vikingraid(8. juni ikke 6. juni som han påstår for å forsøke å forklare ildpåsettelsen av Fantoft Stavkirke) osv. Synd fordi forfatteren virker genuint interessert i å forstå emnet og ellers er kildematerialet paradoksalt nok omfattende og imponerende. Enig i at boken burde vært utstyrt med bilder, men tror ikke boken hadde blitt bedre om han hadde gått dypere inn i musikken, med mindre han hadde skaffet seg en medforfatter med greie på den biten(Cornelius Jakhelln kunne vært et alternativ), det er nok først og fremst det å trekke relevante kulturhistoriske paraleller og denslags som er Rems styrke, selv om jeg synes det også tidvis tippet over i det tendensiøse. Språket var bra, bortsett fra når poeten stakk hodet frem, da skar jeg noen grimaser. I det hele tatt, jo mer jeg tenker på det så hadde boken en rekke svakheter, men også en del kvaliteter som veier en del opp, bl.a. dokumentasjonen av den nokså omfattende rasismen i miljøet som det har blitt brukt lite trykksverte på tidligere, når Vikernes ikke har blitt omtalt. Skulle ikke forundre meg om det er det siste som forårsaket at mange sentrale aktører ikke ville la seg intervjue.

Det begynner å bli noen måneder siden jeg leste denne, men du har selvfølgelig rett i at den inneholder noen skjemmende feil. Jeg regner imidlertid med at de rette fakta kommer på plass dersom det blir aktuelt med en ny utgave. Boka solgte faktisk mye bedre enn forlaget forventet.

Synes det er interessant at du nevner ønsket om å unngå og diskutere tidligere rasistiske tilbøyeligheter som en mulig årsak til at mange takket nei til intervju. Selv har jeg faktisk ikke tenkt på dette tidligere.

Oppdaget nok en feil, sitatet på at Varg Vikernes flere ganger skal ha fått juling i fengselet, tilskrives Garm fra Ulver, men er egentlig Bård G. Eithun fra Emperor.