Bokelskere.no

Er det bare jeg som er opptatt av oversetterne av utenlandske bøker?

Jeg synes de aller fleste gjør en fantisk jobb, og at de fortjener en ros.

Da vil jeg bare benytte sjansen til å rose Ika Kaminka, som har oversatt mange av Haruki Murakamis bøker, på det jeg anser som en svært god måte. Er slett ingen kløpper i japansk, men har lest noen av bøkene på engelsk også, og jeg synes formen, stemningen og språket er minst like godt på norsk. Var på et foredrag på litteraturhuset med denne tøffe dama, og jeg må si ho vet hva ho snakker om. All ære :)

Jeg kikker ofte på navnet til oversetteren. Det er sikkert mange måte å tenke god oversetter på også: Skal man legge seg nærmest språket eller for eksempel finne et tilsvarende uttrykk på norsk? Tenk på Torstein Bugge Høverstad som oversatte Harry Potter, da gikk diskusjonen høyt om han var god eller ikke som oversatte navnene.

Jeg tror man skal være veldig god i et språk for å få med seg små finurligheter. Har oversetteren gjort en god jobb, da, så får man med små detaljer man mister om man strever seg gjennom ei bok på et språk man såvidt mestrer. Men den strevingen gjør en jo bedre i språket, så det spørs vel hva en vil oppnå?

En god oversetter merker man ikke, det gjør en derimot med en dårlig...

Noen ganger når jeg leser bøker som er oversatt fra engelsk så reagerer jeg negativt på ulike setninger. Da tenker jeg umiddelbart at dette KAN skyldes dårlig oversetting (kan jo ikke vite det så lenge jeg ikke sjekker originalen).

Olav H. Hauge har oversatt flere dikt og her får man en nydelig rytme. Inger Hagerup likeså som andre her inne har nevnt. Men her har jeg heller aldri lest originalene så da er det litt vanskelig å vite hvor mye Hauge/Hagerup det er i diktene og hvor mye originalen. Husker det var en diskusjon i fjor om det å foreta "direkte" oversettelse og det å bruke egne ord for å få fram samme mening. I det siste så betyr det at oversetteren er mer enn bare en oversetter. Men da legger oversetteren samtidig inn litt av seg selv i oversettelsen. Da kan oversetteren "forbedre" originalen, eller "forringe" originalen. Det er uansett ingen lett jobb!

Jeg er enig med Bjarte Solheim i at Geir Kjetsaa gjør en svært god jobb som oversetter av Dostojevskij. Takk og pris for det; gode oversettere gjør at vi kan glede oss over bøker vi ellers aldri ville fått lest.

Oversetterne som virkelig imponerer meg er gjerne de som driver med gjendiktning av for eksempel dikt, skuespill eller andre verker der blant annet vers og rytme er sentrale for helhetsopplevelsen. I så måte har flere norske oversettere/gjendiktere av Shakespeare gjort en svært god jobb, her kan blant annet Bjerke, Hoem, Grøgaard, Sandved og Hagerup nevnes. I forbifarten kan jeg bare komme på en gjendiktning jeg virkelig ikke har likt; Magnus Ullelands Den Guddommelege Komedie. Som alle gjendiktere må han ta en del valg; hva er for eksempel viktigst av rytme, eventuelle rim, språk eller innhold. Ullelands språk i denne gjendiktningen har jeg en del innvendinger mot; Dante selv skrev på et veldig hverdagslig og folkelig italiensk, men dette har ikke oversetteren etter min mening hold seg til. Selv om jeg både liker å lese og skrive nynorsk, syntes jeg språket og ikke minst ordvalgene oversetteren gjør er med på å gjøre boka ganske utilgjengelig… Synd, for jeg tror dette hindrer mange å lese dette fantastiske og ikke minst viktige verket.

Så, får oversetterne/gjendikterne den oppmerksomheten de fortjener? Neppe. Samtidig synes jeg å ha merket en endring i blant annet bokanmeldelser de siste år, der er oversetterne både oftere nevnt og kommentert. For meg synes dette å ha startet med Torstein Bugge Høverstads oversettelser av Harry Potter-bøkene. Her ble Høverstad heldigvis ikke bare æret for sitt raske arbeid, men også for hans norske varianter av den engelske navnene. Håper denne trenden fortsetter og at de som gjør litteratur tilgjengelig for oss som for eksempel ikke behersker færøysk eller japansk får den oppmerksomheten de fortjener.

Det er ikke ofte jeg bryr meg med hvem som har oversatt, men det er et unntak. Når det kommer til Dostojevskijs bøker, har jeg funnet meg en favorittoversetter i Geir Kjetsaa. Ikke bare gjør han et strålende arbeid med selve oversettelsene, men han har og skrevet en rekke gode etterord som har gitt meg større innsikt og leserglede. Han har og skrevet en meget god biografi om Dostojevskij. Så - takk til Kjetsaa, som har gitt meg mange gode leseopplevelser, uten å måtte lære meg russisk.

Apropos diskusjonen om å lese på orginalspråket. Det kan være at bøker som regel taper seg når de oversettes, objektivt sett. Men jeg tror det er viktig å huske på at å lese bøker på eget morsmål ofte gir en egen gjenklang, slik at det subjektivt sett kan gi leseren mer å lese oversettelsen.

Likte faktisk Jan Brodal sin oversettelse av F&S bedre enn de andre bøkene til FD jeg har lest. Brukte et litt mindre moderne språk, noe som jeg synes var med på å gjøre det mer troverdig.

Men all ære til Kjetsaa åltså:)

Min mening er at bøker alltid taper seg når de oversettes (ja da, det er unntak), så målet mitt er alltid å lese på originalspråket. Leser man en svensk eller dansk forfatter på norsk er man lat.

Nå synes jeg du var kategorisk. Det kan være mange grunner til at det er for tungt å lese svensk og dansk, og latskap eller bekvemmelighet er ikke alltid årsaken. Men jeg liker oppfordringen i det du skriver, og selv leser jeg helst dansk og svensk på originalspråket. Jeg er vokst opp ved svenskegrensen, og når jeg leser en oversatt svensk bok, så sitter jeg bare og gjetter på hva forfatteren egentlig brukte for ord og uttrykk.

Etter min mening er dansk, svensk og norsk svært så sammenlignbare og lette å lese, like enkelt som nynorsk. Men alle kan ikke lese bøker på engelsk, tysk eller andre språk...så da gjør oversetterne en fantastisk jobb. All ære til dem.

Helt enig.

Veldig enig i det du sier her, Strega. Det er bare fin språktrening å lese danske og svenske bøker. Men det er ikke alle engelske bøker som er like lette å lese. Selv om det selvsagt også er fin språktrening! Andre språk enn engelsk er jeg nok ikke god nok til å prøve meg på. Jeg prøver meg litt på tysk og spansk av og til, men bruker forferdelig mye tid på å slå opp i ordlista, så det blir en tålmodighetsprøve...
Er veldig glad for at vi har oversettere!

Ja, også blir det skrevet en masse "slang" som jeg slett ikke er så godt inni, ikke minst fra USA, da bør man helst bo der borte en stund, for å finne ut av alle nyanser.

Temaet har vært diskutert her inne før. Vel, da blir det litt vanskelig å lese bøker utenom de engelskspråkelige og svenske og danske bøkene. Det er utgitt oversatte bøker fra ganske mange språk. Jeg har valgt å ikke tenke på om de mange russiske, egyptiske, kinesiske, franske,islandske osv osv er dårlig oversatt eller at jeg mister mye i oversettelsen. Jeg kan ikke ha det som mål å beherske allverdens språk, jeg tar den boka jeg leser og stoler på at oversetterne har gjort en god jobb.
Enig med Ann Christin i det hun skriver, og vi må ikke bli så "snobbete" at vi tror(for det er vel det vi gjør) at mange bøker er dårlig oversatt.

Jeg mener ikke at vi skal unngå å lese oversatte bøker. I de fleste tilfellene har man vel ikke noe valg heller. Tror bare man får så mye mer igjen for å lese originalen. Mitt motiv er ikke snobberi, har bare erfart at mange bøker blir dårligere i oversatt versjon. Tror ikke alle bøker kan oversettes på en god måte, dette har mer med språklige forutsetninger å gjøre enn oversetterens dyktighet. Men av og til er selve oversettelsen teknisk sett for dårlig. Forfengelighetens fyrverkeri (Bonfire of the vanities) av Tom Wolfe er et eksempel på hvordan en bok kan ødelegges gjennom oversettelse.

Jeg mener fremdeles man som nordmann bør lese svensk og dansk på originalspråket.

Kanskje vi burde laget en liste over bøker som er bedre i oversatt versjon enn original?

Det var litt av en påstand.. Jeg ønsker ikke den merkelappen fordi jeg nesten bare leser norsk. Det har vel mer med interesse og hva en ønsker med det en leser å gjøre. Språket kan være en hindring for mange. Tenker det er best en leser på det språket som passer en og bruker tiden på andre ting hvis en ønsker det, uten at en skal bli kalt lat av den grunn;)

Jeg slutter meg til denne. Å kalle folk lat har jeg veldig lite til overs for... Og om folk får mest ut av en originalbok eller en oversettelse får da være opp til hver enkelt.

Ja, all ære til oversetterne. De gjør en kjempeviktig jobb.
Jeg har forresten en del bøker på svensk; jeg liker å lese svenske forfattere på deres eget språk.

Oversetteren er faktisk alfa og omega! Selv kan jeg alt for lite om dette temaet, men når jeg omtaler bøker på bloggen min, husker jeg på å ta med hvem som har oversatt aktuelle bok. Håpet er at jeg etter hvert skal opparbeide meg litt kunnskaper på dette feltet, slik at jeg får et bevisst forhold til hvem som er glitrende og hvem som faktisk ikke er det. Så kan man kanskje i stedet vurdere å lese enkelte bøker på svensk eller dansk ...

Sånn ja, da var det meg som fikk gi deg den tusende stjernen. Alltid noe å skryte av.

Jeg takker og bukker! ;-D

Jeg tror de fleste av oss ikke tenker så mye på oversetterne, desverre. De gjør en jobb som er veldig lite profilert. Ingen ser dem på bokomslaget, bare et navn, den og den har oversatt boken og så tenker iherfall ikke jeg mer på det. Mens forfatterne blir diskutert opp og ned og får all mulig ris og ros. Så ja de fortjener ros og klapp på skuldra. :D