Bokelskere.no

Det var vanskelig for meg også å bli særlig rørt av tragedien, altså tragedien som en tragedie. Men jeg tror nok dette kommer av at Romeo og Julie er et skuespill som hver og en idag vet slutten på allerede før man er satt til denne verden; historien er liksom så familiær at den er blitt del av vårt arvemateriale og ikke lenger har mulighet til å forbløffe oss. ;p

Jeg ser at du lenger nede på siden nevner Baz Luhrmanns filmatisering. Kan ikke si at jeg har særlig sans for den selv, av instinkt avskyr jeg - kanskje irrasjonelt - alle moderniseringer eller "ungdomiseringer" av klassikere. Men filmen hadde en genistrek som jeg virkelig savnet i Shakespeares stykke, at Julie våkner før Romeo trekker sin siste pust. All den pathos som følger med et slikt øyeblikk . . .

Tja, eg vart i alle fall forbløffa over kor godt eg likte stykket ;) Men eg er enig i at historia kanskje er litt for familiær til at ein kan oppleve dei heilt store overraskingane.

Hmm, eg skjønar kva du meiner. Sjølv er eg også veldig skeptisk til moderniseringar av klassiske verk. MEN akkurat denne filmen synes eg var veldig gjevande.

Enig i at Julie sin oppvåkning rett før Romeos død er med på å forsterke det tragiske, mon tru kva tankar som farer igjennom han i det han trekker sine siste drag med luft. Andre trekk eg likte med filmen var at Romeo truleg var høg på partydop første gong han såg Julie, og pistolar med våpenmerket "Sword" som Anja nemnde under (eller over..)