Bokelskere.no

Av og til, når jeg leser en bok, kan jeg der og da eller senere ønske det var jeg som hadde skrevet boken. Det er nesten irriterende, hvor gode enkelte setninger kan være, hvordan de nøyaktig beskriver det jeg føler for noe eller akkuat det jeg mener. Jeg må ikke nødvendigvis være enig i alt forfatteren skriver, men teksten, selve boken føles så bra og så god at det er et eller annet i meg som kunne ønske at jeg selv hadde skrevet den.

Et eksempel jeg har hørt når det gjelder dette er Naiv. Super av Erlend Loe, det er mange som har svart den når jeg har spurt. Et eksempel fra min side er at jeg kunne ønske at jeg hadde skrevet Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? fordi den rører meg på alle områder, ved at den er full av vakre og skjøre mennesker som samles i en god historie samt skrevet med akkurat de spesielle setningene som får det til å krible i kroppen når man leser dem.

På den annen side trenger det ikke å være slik at man ønsker at man har skrevet favorittbøkene sine, nettopp fordi de er favoritter. Jeg for min del har et veldig sterkt forhold til f.eks Mannen som elsket Yngve og i grunn hele forfatterskapet til Tore Renberg, men jeg kunne likevel ikke ønske at jeg hadde skrevet bøkene hans, fordi jeg har blitt såpass glad i forfatteren selv og hans univers. Det handler heller ikke om å tro at man kunne skrevet boken bedre, eller å forandre den på noen som helst måte. Det jeg mener er at jeg av og til kan få følelsen av å ville skrevet en bok, akkurat slik den er.

Det ble kanskje litt merkelig dette her, og vanskelig å forklare, men jeg prøver: Har noen av dere opplevd dette? Hvilken bok eller bøker kunne du i så fall ønske at du hadde skrevet?

(Det burde kanskje nevnes at dette er skrevet av en ung og tullete forfatterspire). :)

Tenk å kunne vært den som hadde skapt Emil, Pippi, Tjorven, Ronja Røverdatter osv. Disse fantastiske bøkene til Astrid Lindgren. Blir bare mer og mer ydmyk jo eldre jeg blir, over bøkene hennes. Tenk på Brødrene Løvehjerte!!!! Ellers er det jo mange bøker jeg gjerne kunne tenkt meg å ha skrevet. Bøkene til Karin Fossum for eksempel. Tove Nilsen sin skrivemåte liker jeg veldig godt. Hun skriver veldig "enkelt", men klarer å gjøre det på en "intelligent" måte. Skulle virkelig ønske at jeg hadde den evnen.

"Jenny" av Jonas Gardell. Historien er sterk, og språket er fantastisk, og skivestilen litt lik hvordan jeg skriver, bare mye bedre. Ellers er også bøkene til Margret Skjellbred fantastiske, så det hadde ikke gjort noe å ha skrevet dem heller... :)

Det hender ofte jeg blir "sjalu" på forfattere fordi de kom på, og ga ut akkurat DEN boka. For den gjenspeiler meg og så mange av mine egne tanker, så det liksom er utrolig at ikke JEG skrev og ga den ut isteden. Men som jeg nevnte litt under her er gjerne Gert Nygårdshaug sine bøker blandt disse. I hvertfall Dverghesten. Men utenom han da så må jeg nevne "De gales hus" av Karin Fossum. Begge disse bøkene er i og for seg enkle, korte og greit underholdende bøker uten for mye tyngde. Men samtidig er de ganske tankevekkende. Og for meg så fikk de frem mye forskjellige følelser i meg. De er så enkle og greie, korte men "to the point." Samtidig som de er tankevekkende. Derfor ville jeg så veldig gjerne ha skrevet disse to bøkene.

Jeg skulle ønske jeg hadde klart å skape en bok som "Gulldronning, perledronning", med en så klok og kjærlighetsfull bestefar!

Og ellers skulle jeg nok gjerne ha skapt en liten historisk "verden", med troverdige, mangefasetterte skikkelser som griper inn i hverandres liv og forandrer seg over tid, i takt med og som en følge av personlig utvikling og de historiske hendelsene rundt dem, som "Folket på Innhaug" og "Utvandrere/Innvandrere", - eller, som "Kristin Lavransdatter";)

Markus Zusak - Boktyven, og Simon Stranger - Mnem.

Jeg skulle gjerne skrevet Gobi. Barndommens måne, av Tor Åge Bringsværd. Jeg skulle gjerne skrevet alle de fem bøkene med fellestittelen Gobi. Når jeg tenker meg om skulle jeg ønske jeg rett og slett befant meg i hodet til Tor Åge Bringsværd. Det må være et fint sted sted å befinne seg:)

Hmmm..jeg skulle gjerne skrevet "På vegne av venner", synes den var så fin, og kort..hehe! Et essay skulle jeg klart å fullføre :) Og "Den tidsreisendes kvinne" skulle jeg også gjerne ha skrevet. Eller "Jane Eyre". Ganske variert utvalg, akkurat som bokhylla mi :)

Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet She`s come undone av Willy Lamb. Den var perfekt da jeg som ung kvinne begynte å fundere på livet og hvorfor vi er så ulike.Hva spiller inn på våre valg.

MANNEN SOM ELSKET YNGVE?

Hva kan dette være for noe i bokform? Er det en humse som ramler ut av skapet og blir forelsket, eller hva finnes mellom permene i dette "verket?" Tittelen høres jo helt humsete ut iallfall, og bare det er grunn nok for meg til å styre unna.- Nei, etter tittelen så vil ikke jeg ha skrevet boka - og handler den om noe annet enn homofili så hadde jeg iallfall gitt den en annen tittel.

10. des. 2009

Det er en morsom og alvorlig bok om det å være ungdom og finne seg selv i det kaoset man lever i, både utenpå og inni. Ikke en homsebok i sånn forstand, men ikke at det hadde gjort noe om det var det! Men man må jo ikke lese alle bøker..foreslår at du skipper denne hvis tittelen byr deg imot. Men da går du virkelig glipp av en perle av en bok (synes jeg) :)

Det første som slo meg, før du nevnte den, var Mannen som elsket Yngve. Men når jeg tenker på det er det ikke en bok jeg kunne ønske jeg hadde skrevet (selv om den er knakande god!), det er en bok jeg bare kjente meg utrolig mye igjen i. Selv om jeg ikke akkuratt har opplevd så mye av det Jarle Klepp går gjennom, følte jeg at han gjør og tenker akkuratt de samme tingene som meg.

Men for å svare på spørsmålet ditt, så tror jeg kanskje Muleum av Erlend Loe er en bok jeg kunne ønske jeg hadde skrevet. Har skrevet litt på noe småtterier med samme tema, og da jeg leste Muleum tenkte jeg "Damn, dette er jo det jeg har prøvd å skrive!"

Jeg leste tidligere i høst Tomas Espedals Gå eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv og tenkte at jepp, der var den, det var dette jeg skulle skrive da jeg var 20, da jeg var 25 og vurderte da jeg var 30, og så i mitt 32 år så kom jeg over denne og tenkte, jepp, det er godt andre gjorde dette, for dette var fabelaktig.

.....også kunne jeg også ønsket at jeg hadde skrevet alle tekstene til bob dylan og leonard cohen.

Winnie the pooh! Tenk deg å ha skrevet noe som har gledet så mange i flere generasjoner. Synd med den Disneyfiseringen da men...

Kanskje Fosnes Hansen - Beretninger om beskyttelse og Salme ved reisens slutt. Eller John Irving - Hotel New Hampshire.

Eller kanskje aller helst - en ordentlig eventyrlig, magisk bok. Shantaram møter Isabel Allende, i Burma, indre Borneo, Nepal. Åååh, kan ikke noen skrive den boken?

Dere har visst glemt Saabye Christensen! Hva som helst av han, som f.eks. Halvbroren. Han skriver morsomt og melankolsk. Og så er han så imponerende presis i formuleringene.

Vel, jeg er for lat til å noengang kunne produsere en bok (eller sagt på en annen måte; ambisjonsnivået står ikke i stil med evnene). Greit det; jeg bruker å si at jeg er svært kunstnerisk - på det sansende området: Er svært tilfreds med å ha stor glede av andres kunstneriske utfoldelse! (Det er liksom meg og tyren Ferdinand, "Du och jag, Ferdinand - du och jag!") Dersom jeg skulle ha forfattet noe, måtte det blitt noe al la Kan hende ved en bredd av Finn Carling. Den flyter så behagelig avgårde, just som elva/floden. Ellers måtte det blitt noe i stilen til min absolutte favorittforfatter, George Elliot. Elsker måten hun plutselig stopper opp handlingen, tar et skritt til siden for å komme med informasjon som er verdifull for leserens opplevelse og hvordan hele bøkene hennes er spekket med et vanvittig flott menneskesyn og masse hverdagsklokskap. Sistnevnte gjelder også for Johan Harstad som jeg mistenker skriver for akkurat bare meg - slik føles det iallefall når jeg sitter med "Buzz Aldin ..." i hendene! c" ,)

Det måtte være biografier. Det å kunne konsentrere seg og "gå inn i" et menneske som interesser en og kunne klare å formidle dette på en slik måte til leserne at en springer ut å kjøper/låner ALT av den biografien omhandler; DA blir jeg litt misunnelig da. Eksempler på dette er K.O.Almås sin biograf om Olav H. Hauge og Tordis Ørjaseter sin biografi om Sigrid Undset.

Jeg har tenkt litt, og den forfatteren jeg irriterer meg mest over fordi han skriver akkurat sånn som jeg vil skrive, er Jan Kjærstad. Hver gang. (Sorry, Arthur)

Det er greit, Jan. Jeg skjønner jo at mannen skriver godt. Det er detaljene og allvitenheten jeg reagerer mest på.

(research, han vet alt om alt - hvordan sverte en ovn, hvordan ditt hvordan datt - og det synes jeg er mer irriterende enn denne dagmammagreia, som nå egentlig bare er en petit jeg kan leke med i manuset mitt.)

Peace and love! Kanskje jeg også er forutinntatt. Vi havna på fylla sammen en god del ganger i studietida. Så godviljen vil nok alltid være der.

Oppvekstromanene, Populærmusikk... og Engelen på det 7. trinn. Det er lett å sette seg inn i gutten igjen, det ringer klokker ofte i begge:

"Der var det noe".

Populærmusikk og det finsk-svenske lynnet i Torne-dalen er gjenkjennelig, typene i Engelen... er lett å få med seg, både faren og gutten. Fra toppen av hodet.

Oppvekstromanen er bankbeholdningen, fortalte en forfatter - du forteller den ikke før du må, før du nærmer deg blakk.

I så fall funker kronerullingen til Roy Jacobsen bra.

Det er bra, Jan, spesielt for Roy Jacobsen.

Jeg har aldri hatt lyst til å gi ut noen bok, selv om jeg liker å skrive. Det virker så uoverkommelig...

Men jeg er glad i å skrive små epistler, og det å skrive med rim og rytme faller meg veldig lett.

Jeg liker f.eks. svært godt noen av diktene til André Bjerke. Jeg leste nettopp noen av dem i forbindelse med en annen diskusjon, og da slo det meg at akkurat slik burde jeg også kunne ha skrevet.

Men tenk så ergerlig at han ble født før meg, slik at han kom meg i forkjøpet!!! ;o)

Enig med Lilli om at det ikke er for seint. Hvis du har mange dikt liggende hvorfor ikke forsøke å få dem i bokform. Jeg har alltid skrive dikt og har alltid vist at en dag gir jeg ut en diktsamling. Har som deg hatt denne tanken om uoverkommelighet... Nå føler jeg at jeg er klar til å jobbe med saken. Bli klar du også for jeg er sikker på at det ligger der som en bitte liten drøm : ))

Mange er begeistret for diktene mine, og det har ført til at jeg har laget hefter som jeg har solgt eller gitt bort. Jeg selger også diktsamlinger og annet jeg skriver på Internett, men jeg har ikke noe ønske om å gi noe ut på et forlag. Mange har sagt at jeg burde prøve meg.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er vel kanskje fordi jeg regner meg som en «rimsmed» som skriver lettfattelige dikt, og ikke en poet som glir inn i bokhøsten??? Jeg synes det jeg skriver er «godt nok» og har ikke noe behov for å få et kvalitetsstempel fra et forlag..? Jeg tror at det er der det ligger.

Men jeg håper selvsagt at alle som føler for det, gjør noe med drømmen sin. Det er som jeg skriver i et av mine dikt:

   Det som senere vil stikke
   er det lille ordet «ikke».
   Det du opp på hyllen la –
   det du livet ikke ga.

   Spør ikke om små garantier!
   Spør ikke om trygghet og trøst.
   Det er ikke slike verdier
   som gir deg den beste høst

ja men du lever nå, og du skriver veldig bra dikt.så ta en utfordring: gi de ut, så mange flere får lese dine dikt

For et bra innlegg : ))

Jeg har som deg og sikkert mange andre tenkt den tanken, om ikke for hver bok man leser, men en gang innimellom hehe

Gutten som hadde svar på alt, var en sånn bok. Jeg hadde ofte drømt meg vekk i det senarioet at man var deltaker i et spørreprogram og fikk de mest vanskeligste spørsmål som skulle besvares. Selvfølgelig kunne man svare på alt for man hadde tilfeldigvis lest noe, hørt noe, sett eller opplevd noe. Alt dette tenkte jeg på når jeg leste boka.

Når jeg leser Gert Nygårdshaug tenker jeg, pokker at jeg ikke har skrive denne boka. Dette er vel fordi mange av mine tanker er formulert og beskrive i bøkene til Nygårdshaug.

Nevner en til, det er Kildens Utspring av Ayn Rand. Den boka traff meg med et smell. Her følte jeg at Rand hadde beskrive noe som jeg hadde tenkt og gjort meg opp en mening om. Jeg tenkte igjen, pokker, hvorfor klarer jeg ikke å komme på noe sånt før jeg leser det. Svaret er vel åpenlyst, jeg er ikke forfatter hehe

Det er nok mange her inne som skriver og drømmer om å gi ut bok, eller som kanskje har gitt ut noe og tanken om den gode historien som kunne vært vår kjenner vel flere seg igjen i.

Når jeg leser Gert Nygårdshaug tenker jeg, pokker at jeg ikke har skrive denne boka. Dette er vel fordi mange av mine tanker er formulert og beskrive i bøkene til Nygårdshaug.

Sååå enig! Da jeg leste Dverghesten ble jeg kjempesjalu, den var så etter mitt hode og mine mange rare tanker og meninger. Det er slike bøker jeg oftest tenker jeg burde ha skrevet.

Jeg har hatt følelsen ja, av å se nøyaktig tanker jeg har tenkt i en bok, bare formulert så himla mye bedre. Men ikke for en hel bok men for deler av den, noen ganger også bare på setningsnivå.

Stort sett imponeres jeg av og elsker de forfatterne som skriver noe jeg selv aldri ville greid å si eller finne på, men som jeg alikevel synes er alldeles genialt.

Altfor, aaaltfor mange.

Jeg blir vel egentlig misunnelig på de fleste som har skrevet favorittbøkene mine, og kunne feks ønske at det var jeg som hadde skrevet Da Nietzsche gråt av Irvin d. Yalom, Uro av Finn Skårderud, og alle bøkene til Truman Capote og John Irving.

(Truman Capote har en språkbruk som jeg faller helt fullstendig pladask for, det samme har Finn Skårderud.)

(John Irving har en fantasi som gjør at jeg kunne tenkt meg en langweekend inni hodet hans.)

Øvelse gjør mester, eh?

:)

Ja det gjør jeg også, har tenkt at språk og slikt til en viss grad kan utvikles og læres, mens en sånn fantasi som resulterer i bøker som J. Irvings, det tror jeg er ganske sjelden.

Det er ikke noe tullete med å ha et forfatterfrø som spirer og gror inne i seg. Samtlige av de bøkene vi leser og kommenterer her inne er et resultat av at et slikt frø har fått blomstre.