Jeg leste denne ramsalte historien som ung guttevalp. Tretti år senere kan jeg konstatere at den er omtrent så god som jeg mintes. Slikt skjer ikke ofte! Det romanen mangler av teknisk finesse - og det er ganske så mye - tar den igjen i driv og koloritt. Et gledelig gjensyn!
Bjørneboe skrev på sett og vis denne romanen på nytt med "Haiene", selv om den forsøksvis lodder dypere. Akkurat denne gangen foretrekker jeg klart London.