Leste den for ikke så lenge siden, men husker nesten ikke lenger hva den egentlig handlet om, utenom ensomhet og en slags søken etter en mening i tilværelsen, og dette vennskapet som oppsto mellom den gamle damen og den yngre, gamle hemmeligheter, brusten kjærlighet og - veien videre.
Damene ble ikke helt virkelige for meg under lesningen, men jeg har tenkt etterpå at kanskje var det jeg som ikke var i den rette stemningen for denne boka, som ble rost opp i skyene av henne som anbefalte den til meg.
Viser 6 svar.
Lett lest og lett glemt, ja. Men én episode syntes jeg var meget godt skrevet. Det var hvordan den unge kvinnen mistet sin kjæreste, som druknet mens hun sorgløst lå og solte seg på stranden.
Ellers er jo det å lese en personlig sak. Jeg blir ofte skuffet over bøkene jeg blir fortalt at jeg MÅ lese. Et offer for forventningene, antar jeg. Slik var det nok med "La meg synge...", som jeg syntes var akkurat god nok til å lese ut. Neste bok ut var Cormaq McCarthys "All the pretty horses", som for meg sto i en helt annen litterær klasse.
Den episoden da han druknet ga ikke meg noe særlig mer enn resten av boka. I det hele tatt syns jeg at denne boka er "fargeløs", eller kanskje jeg heller skal si pregløs på en eller annen måte, - forfatteren bruker et språk som ikke går helt inn til meg.
Veldig enig med Lene nedenfor her; personene er ikke helt troverdige, og sentimentaliteten er altfor enerådende og påfallende.
Kanskje, hvis jeg selv hadde en sorg å bearbeide mens jeg leste den, og selv var i vemodig modus og full av sentimentalitet, kunne kanskje boka "snakke" til meg på en bedre måte. Men slik jeg nå har oppfattet den, så blir den bare overdrevet sentimental. Dessverre.
Jeg syns denne boka er utrolig oppskrytt. Ikke troverdige personskildringer, sentimentalt språk. Leste den ferdig bare på trass. M a o, ikke deg det er noe galt med.
Så enig! Jeg hadde høye forventninger, men syntes boken virket oppkonstruert og lite troverdig.
Jeg skjønner ikke hvorfor denne boken er blitt en sånn suksess.... kanskje oppleves den som litt "eksotisk" for lesere utenfor Norden...?
Tja, det kan kanskje være noe i det. Ikke mange steder i det tettpakkede Europa der du kan gjemme deg bort og leve så stille og avsondret i ei lita stue på et bortgjemt sted på den måten som de to kvinnene gjør i denne boka, kanskje...
Takk for den. :) Enig i at boka nok har vært noe oppskrytt, ja. Hadde det jo litt på den måten du beskriver her jeg også.