Bokelskere.no

Dette er jo litt paradoksalt også da...han var jo veldig nysgjerrig på alt nytt slik og ville gjerne utprøve det, slik også med August, og Isak i Markens grøde...noe så kostelig som den scenen da Isak får slåmaskinen på gården og skal imponere sønnene sine, her er det jo undring og beundring for ny teknikk som kommer frem...

Jeg syns Hamsun rett og slett ER/var paradoksal - både som forfatter og som (politisk) menneske. Det er en av grunnene til at det er så interessant og spennende å lese det han har skrevet og det som andre har skrevet om ham og hans forfatterskap.

Var på litteraturseminar på Hamarøy i august (Hamsun-dagene) og der var det en av foreleserne (Martine Aurdal, Dagbladet) som hevdet at Hamsun var like tabloid som Dagbladet, dvs. at han bl.a. brukte sterke virkemidler for å fremheve seg selv og sine utgivelser.
Hun har sannsynligvis rett, og når Hamsun skriver at "om hundrede år er allting glemt", har jeg en følelse av at han ikke regnet med at han selv og det han skrev var med i dette "allting".
Luringen!!

He,he...tenkte akkurat det samme "smartingen", før jeg kom frem til din "luringen"....han var nok litt utspekulert ja...sikkert bra IQ, (men det sies: Det kan være langt mellom intelligensen og vettet....)

Enig!!

Les Nordahl Griegs essay om Hamsun, det seier no ég!

Ja, det er veldig interessant, husker jeg har lest det en gang...og konklusjonen var visst at Grieg greide å skille mellom forfatteren og politikeren Hamsun...nå var vel Grieg i slekt med Hamsuns forlegger også, det påvirket nok noe...men selv vil jeg gjerne betrakte Hamsun i sin helhet...at han var paradoksal og "spaltet"; likeså kommer det jo frem mye av hans egen "vanskelige" personlighet i mange av karakterene hans...sjalusien, ironien, til dels litt slu og ondskapsfull innimellom...kanskje ikke annet enn et vanlig menneske på godt og vondt, bare litt mer av begge deler, for å si det slik..

Fascismens grenser kan vere flytande og uklare - og derfor er vel Hamsun både vakker og farleg?

Hmmm...det er viktig å kunne sette grenser da, i mange sammenhenger; eller i hvert fall sette grensene på de rette "topografiske" stedene.