Man kan jo krangle om hva som egentlig er riktig rekkefølge til kuene kommer hjem. Enten kan man følge rekkefølgen bøkene blei gitt ut i, eller kronologien i historien som fortelles. Jeg gjorde det siste, og som Bjerkestrand er jeg enig i at det er fint å ha historikken på plass.
Personlig synes jeg Mannen som... er den klart beste av bøkene til Renberg. Det gjør direkte vondt å lese om hvordan Jarle gang på gang tar de gale valgene, med tragiske konsekvenser både for ham sjøl og andre. Renberg har klart det kunststykke å få meg til å forstå og føle med en hovedperson som gjør både dumme og usympatiske ting gang på gang. Det gjør Mannen som... til intet mindre enn stor litteratur.
Viser 2 svar.
Ja, du har jo rett i at de to første gjerne kan byttes om med tanke på tidsperspektiv; men jeg synes likevel det var greit å lese de i den rekkefølgen de var utgitt. Jeg synes alle de tre første er like gode, men på hver sin måte..de har liksom hver sin særegne stemning i seg.
Eg synes Mannen som elsket Yngve er hakket betre enn dei to følgande, og den siste Pixley Mapogo, er den dårligaste, sjølv om ho sjølvsagt ikkje er dårleg.