Nynorsk er så vakkert, synes nå jeg. Bjørn Sortland klarer å finne følesene til en ungdom veldig godt og forstå. Hovedperson er sympatisk og gir ekstra poeng. Hovedperson er forelska i en dødssyk jente. Han beskiver hvordan det er å miste noen man er glad i eller elsker. Boka hjelper i vonde tider, men gir også smilende ansikt. Tilslutt av bok kom tårene og hvis jeg bare tenker på boka så kommer tårene. Pga det var sterkt. Alle har mistet noen de er glad i/elsker.

Anbefales for noen som trenge god litteratur med god moral.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

LilleviLabbelinesiljehusmorBård StøreTor Arne DahlalpakkaCathrine PedersenStig TReadninggirl30VannflaskeMarenReidun SvensliTrineIvar SandFrode TangenSigrid Blytt TøsdalLailaLars Johann MiljeInger-LiseKirsten LundMorten MüllerJulie StensethLars MæhlumBjørg L.Catrine Olsen ArnesenStine SevilhaugAneStine AskeKristine LouiseMona Aarebrotmay britt FagertveitPiippokattaHeidiAnn-ElinBerit RLinnAEritaolineAnette STonje-Elisabeth StørkersenTine Victoria