Jeg ville valgt Querelle. Det ligger ingen ideologisk grunn til hovedpersonens misantropi, men det gjør nettopp misantropien større. Georges Querelle handler i egen vinning, som en hedonistisk egoist, og menneskeverdet står såpass lavt at drap er en naturlig måte å oppnå sine mål på. Personene avskyr samfunnet (majoritetens samfunn), og lever i sin egen verden i Brest.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 1 svar.

En annen bok, som riktignok ikke har noen misantroper, men som likevel skildrer en noget spesiell outsider-tilværelse, må være De skrekkelige barna av Jean Cocteau. Et søskenpar, Paul og Elisabeth, vokser opp uten foreldre (moren er sengeliggende) i en helt egen verden. Deres felles soverom er deres univers. Inn i dette universet kommer Gerard og Agathe, men likevel er det klart at de er der som fremmede, for de incestuøse båndene mellom søskenparet er så sterke at det til slutt må en tragedie til for å gjøre slutt på det hele. Kjærligheten, hatet og sjalusien imellom vikles inn tettere, helt til de kveles.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaHilde Merete GjessingStine SevilhaugLinda NyrudSolveiganniken sandvikAlexandra Maria Gressum-KemppiKirsten LundJarmo LarsennefertitiVibekeMarenHanneGodemineYvonne JohannesenKjerstiAgnesVariosaChristofferJan-Olav SelforsTanteMamieTonje-Elisabeth StørkersenIngvild SHeidiBjørg Marit TinholtsomniferumStig TBeathe SolbergKarin BergHeidi BBLeseberta_23Linda RastenNorahLeseaaseBjørg L.Tine SundalVannflaskeHarald KHildeHeidi Holtan