Eirik Røkkum som svar til Kroffer :
13:06, 24. oktober 2010 Diskusjon: Bøker om outsideren, misantropen, den ensomme, selvrettferdige - helgener og sataner
Hvis jeg skal velge én av disse, hvilken vil du trekke frem som det beste eksempelet? Og er hovedpersonen i Genets romaner (har ikke lest dem selv) faktisk en misantrop eller bare en opprører, og er de forbrytere fordi de vet å utnytte samfunnet eller fordi de avskyr samfunnet?
Viser 2 svar.
Kroffer som svar til Eirik Røkkum :
13:29, 24. oktober 2010 Diskusjon: Bøker om outsideren, misantropen, den ensomme, selvrettferdige - helgener og sataner
Jeg ville valgt Querelle. Det ligger ingen ideologisk grunn til hovedpersonens misantropi, men det gjør nettopp misantropien større. Georges Querelle handler i egen vinning, som en hedonistisk egoist, og menneskeverdet står såpass lavt at drap er en naturlig måte å oppnå sine mål på. Personene avskyr samfunnet (majoritetens samfunn), og lever i sin egen verden i Brest.
Kroffer som svar til Kroffer :
13:53, 24. oktober 2010* Diskusjon: Bøker om outsideren, misantropen, den ensomme, selvrettferdige - helgener og sataner
En annen bok, som riktignok ikke har noen misantroper, men som likevel skildrer en noget spesiell outsider-tilværelse, må være De skrekkelige barna av Jean Cocteau. Et søskenpar, Paul og Elisabeth, vokser opp uten foreldre (moren er sengeliggende) i en helt egen verden. Deres felles soverom er deres univers. Inn i dette universet kommer Gerard og Agathe, men likevel er det klart at de er der som fremmede, for de incestuøse båndene mellom søskenparet er så sterke at det til slutt må en tragedie til for å gjøre slutt på det hele. Kjærligheten, hatet og sjalusien imellom vikles inn tettere, helt til de kveles.
Sist sett
