Bokelskere.no

Noen skulle ha hørt

Anmeldt i Stavanger Aftenblad 14/10/2010

Jeg snakker og snakker så ingen skal høre hvor stille det er i det gule huset, sier hovedpersonene Hanna et sted i romanen «Ingen skal høre hvor stille det er». Hanna er ni, kanskje ti år gammel. Det gule huset er en psykiatrisk institusjon. Moren hennes er der, i noen korte perioder, for å hvile seg. Hanna opplever alt, men vet ingenting. Hun lever så tett på moren sin at hun kjenner til alle hennes forskjellige uttrykk og stemninger. Og hun vet at humøret kan skifte fort, men hun vet ikke hvorfor. Hannas mor har en bipolar lidelse, men Hanna vet ikke at moren er syk. Hun vet at hun ikke må stresse moren med sine egne problemer og hun vet at hun må forsøke å skjule morens annerledeshet for verden utenfor. Hanna ser alt, men forstår ingenting - for ingen har tatt seg tid til å snakke med henne om disse tingene. Hannas far er pilot, mor og datter er mye alene. Hanna skal holde øye med sin egen mor og gi beskjed når det blir for mye av det maniske eller det depressive. Men Hanna vil ikke gi beskjed, hun er glad i moren sin og ønsker å gjøre henne til lags, hun kan ikke sladre på sin egen mor. For er det noe unger vet så er det nettopp dette: man skal ikke sladre, ikke på venner, ikke på mødre.
Barnet Hanna er fanget i et spill hun umulig kan klare å overskue. I «Ingen skal høre hvor stille det er» følger vi Hanna på to ulike tidsplan, i halvparten av kapitlene er hun et ungt barn, i de andre er hun en voksen kvinne. Kapitlene i boka veksler mellom disse to nivåene, begge fortelles fra et førsteperson-perspektiv. Den voksne Hanna har dratt hjem til foreldrenes hus et sted på Sørlandet. Faren er alene, moren har nylig gått bort. Hanna selv er fullstendig utslitt, tom for følelser og tanker, tom for ord. Hun tilbringer lange og ensomme dager i sin mors verksted i håp om å finne tilbake til seg selv.
Kroneberg skriver godt, jeg tror på fortellingen hennes. Karakterene er klare og tydelige. Noen steder brytes teksten opp av naturlyriske partier, partier som kontrasterer den følelsesmessige intensiteten i historien på en var og vakker måte.