Bokelskere.no

Det er noe i det du sier. Jeg har aldri tenkt over det før, men det er helt sant at hyggelige bøker ofte blir oppfattet mindre seriøse/viktige. Lurer på hvorfor det er sånn. Mulig det er lettere å skrive om vonde følelser og få det til å bli viktig, fordi en ofte ikke tar det opp ellers i livet.

Fordi litteratur enten handler om en fortid som aldri kommer tilbake eller en fremtid som aldri blir noe av. Den handler om ditt forestilte liv som du aldri kommer til å få og ditt egentlige liv som du aldri får igjen. I litteraturen er hvert individ et utsatt individ. Empatien universell. I sin ytterste konsekvens viser den virkeligheten som fiksjon og deg selv som tanke. Min foretrukne litteratur er den som foretar et slags umulig oppgjør (med) og opprør mot livet. Som våger å konfrontere alt det vonde, som forsøker å overvinne alt som er ubønnhørlig og ugjenkallelig. Den som får selvmordet til å virke heroisk. Lykken er flyktig, det er ikke tapserfaringen og den beste litteraturen. All god litteraturs viktigste funksjon er etter mitt syn å gjenreise mennesket som har blitt utsatt for så mye uverdig lidelse av tilfeldighetene, Skjebnen, Gud, Samfunnet, Historien osv. Dette er naturligvis også litteraturens kritiske funksjon.

Ikke dermed sagt at det ikke er plass til humor, jeg bryr meg ærlig talt ikke om hva som er høy og lav litteratur, jeg vil bare ha alvoret mitt respektfullt, og så vakkert som mulig, hvor jeg vil ha humoren min så skitten, respektløs og svart som mulig.

Diskusjoner som dette har lett for å konstruere et inntrykk hvor ett sett utelukkende dystre og pessimistiske forfattere befinner seg på den ene siden og et annet sett mer balanserte forfattere med evnen til å se hvor rikholdig livet kan være befinner seg på den andre siden. Imidlertid tror jeg den første kategorien forfattere(eller lesere) ofte erkjenner hvor verdifullt, om du vil, livet kan være, desto mer synd at det er helt ulevelig, hehe. Nei, det dreier seg nødvendigvis ikke så mye om hvor jævlig det er å leve eller ikke, men heller om hvor forjævlig maktesløsheten vår i siste instans kan være. Woopdidoo.

Hører på: Woven Hand - Story and Pictures