Bokelskere.no

Noen bøker hater du, noen bøker ler du av, noen bøker får deg til å tenke, noen bøker får deg til å sovne, mens andre ikke lar deg sove. Men hvilken bok endret livet ditt og din møte å betrakte verden på?

Lett! Jostein Gaarder med Sofies verden! Den hadde makt til å skape mange tanker i et lite hode :)

Her kan jeg ikke bare komme med en bok, må ta noen flere titler. Jeg er enig med bokelskeren som nevner "Balansekunst", en fantastisk bok om håp i en elendighet vi vel har vanskleig for å forestille oss. Ellers vil jeg si at Cahim Potok`s "The chosen" og "My name is Asher Lev" er bøker som rystet meg grundig da jeg leste dem for første gang. Jeg er også fasinert av Ayn Rand (nei jeg stemmer ikke FrP),og liker både "De som beveger verden" og "Kildens utspring".

"Forbrytelse og straff" Jeg leste boken etter en fantastisk gjesteforelesning på UIO. Den var en opplevelse. Denne lille, prostituerte Sonja som figurerer som en Maria-figur i denne lidelseshistorien... Det gir deg perspektiv på ting. Og hvem har rett til å avgjøre hvem som skal leve og dø.

Det må bli Himmelske samtaler av Neale Donald Walsch :)

Her måtte jeg tenke meg om lenge, før jeg kom fram til hvilken bok som virkelig forandret livet mitt: "Reise uten ankomst" av Eivind Reinertsen. Jeg leste den som attenåring, og den påvirket både min måte å se på verden på, men også min litteratursmak i flere år etterpå. Boken handler om "hippiekulturen" og alle de tingene, hendelsene, musikken og, ikke minst, bøkene som formet denne generasjonen. Jeg har en liten notisbok hvor jeg noterer sitater som har betydd noe for meg. Det er fryktelig mange sitater fra akkurat denne boken i den...

Om disse tre bøkene ikke akkurat forandret livet mitt, fikk de i hvert fall meg til å se på indianernes situasjon i USA på en ny måte: Du finner meg i fjellene av Forrest Carter, Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee av Dee Brown og Jorden skal gråte av James Wilson. Sterk dokumentasjon om triste og tragiske hendelser...

Da jeg var ca 20 år og leste Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe ble mitt syn på verden forandret.

Den victorianske grøsseren "The Great God Pan", av Arthur Machen, en bok som har influert mange forfattere i sjangeren. En sommer lastet jeg sekken full av bøker og dro til en øde øy og leste horror i en uke, og av alle bøkene var det denne som festet seg. Mest fordi den introduserte meg for denne filosofiske anskuelsen:

"Look about you, Clarke. You see the mountain, and hill following after hill, as wave on wave, you see the woods and orchard, the fields of ripe corn, and the meadows reaching to the reed-beds by the river. You see me standing here beside you, and hear my voice; but I tell you that all these things-- yes, from that star that has just shone out in the sky to the solid ground beneath our feet--I say that all these are but dreams and shadows; the shadows that hide the real world from our eyes. There is a real world, but it is beyond this glamour and this vision, beyond these 'chases in Arras, dreams in a career,' beyond them all as beyond a veil."

Mange av bitene i mitt eksistensielle puslespill falt på plass etter å ha lest denne boken, og det er vel den som har hatt mest innflytelse på meg.

Bøker som har endret min måte å betrakte verden på - Terry Pratchetts romaner satt i Discworld-universet. Kanskje et pussig valg, all den tid disse går for å være lett underholdning, men over ti år og et tyvetalls bøker har Pratchett gitt meg mye i form av forståelse, aksept og tålmodighet ovenfor andre mennesker. Bøkene er fulle av skarp innsikt, og jeg gråt en usjenert skvett da jeg hørte at forfatteren lider av alzheimer.

Ja, men nå hører jeg han har greid å skrive ei bok til likevel? Kanskje det ikke var skikkelig alzheimer?

Jeg tror ikke jeg klarer å nevne en spesiell bok, men heller en type sjanger. For mange år siden var jeg med i bokkubben "Virkelighetens verden". Mange av bøkene jeg kjøpte og leste der omhandlet kvinner og deres historier fra land hvor kvinner er undertrykte. Jeg ble, og er fortsatt imponert over hvilken styrke disse kvinnene må ha for i det hele tatt å orke å leve på denne måten. Vi kan nok ikke sette oss inn i hvordan det må være å leve på andres nåde - i familier hvor mennene bestemmer, et samfunn hvor kvinner ikke skal syns, og hvor kvinner blir gjort skyldige og må straffes på de mest umenneskelige vis - selv innenfor hjemmet sitt.

Bøkene er bl.a Ikke uten min datter, Arabias døtre, Solgt - når en far selger sine døtre, Prinsessen, Ingen gjemmesteder.

Bøker som er kommet i senere tid som er i samme sjanger er f.eks Tusen strålende soler.

Jeg kan nok ikke peke på en bestemt bok og si at denne, akkurat denne forandret livet mitt. Mange av bøkene jeg har lest har selvsagt påvirket meg og mitt syn på verden, men jeg har egentlig aldri hatt en slik aha-opplevelse som mange i denne tråden beskriver. Det jeg derimot kan si, er at summen av bøkene jeg har lest har gjort noe med meg og lært meg mye.

Om jeg likevel skal trekke fram en spesiell bok, må det bli Ulysses av James Joyce. Ikke fordi den forandret meg som menneske, men fordi den forandret meg som leser. Ikke bare leste jeg boka, jeg satte meg også inn i sekundærlitteratur, lærte en del om samtidas Dublin/Irland og diskuterte innholdet med andre. Da jeg endelig hadde gjennomført den store bragden (ja, slik føltes det!) skjønte jeg at også jeg faktisk kunne lese og få mye ut av litteratur som er sett på som ”vanskelig”. Riktignok hadde jeg lest en god del klassikere før, men ikke noen verker av dette kaliberet. Gjennom Ulysses åpnet en ny verden av bøker seg for meg, så sånn sett har den kanskje forandret livet mitt?

Skulle ønske jeg husket forfatteren, men dessverre så husker jeg kun tittelen, DU BEVISTLØSE MENNESKE.
(noen som kan hjelpe med forfatternavn?)

For 15 år siden var jeg på Kick Off seminar i Oslo og der fulgte jeg et foredrag av en mann som snakket om mennesker, relasjoner, verdisyn, selvfølelse, etc. Eller rett og slett hvordan bli en bedre utgave av seg selv.
Det var et seminar som virkelig satte spor og da jeg kom over en boken "Du bevistløse menneske" skrive av foredragsholderen så kjøpte jeg den. Den leste jeg to-tre ganger og brukte å slå tilfeldig opp i den og lese litt av og til.

Boken fikk meg til å endre syn på veldig mye og jeg føler at jeg både vokste og lærte av denne boken.
Nå har jeg dessverre mistet (les:lånt vekk) boken og har ikke klart å finne den igjen, hverken hos venner, bokhandel eller nett.

Er du sikker på at du husker riktig tittel? Det dukker jo ikke opp noen treff på den.

Jeg fikk heller ikke noe treff hehe
Rett tittel er,
Du, et bevissløs menneske av Odd Rolfsen.

Aha. Der dukket den opp, ja. :)
Fint å få oppklart slike saker. ;)

Sent i November av Tove Janson.

Jeg var 18 år og på leit etter en tilhørighet med noe som skulle hjelpe meg til å finne Den jeg egentlig var. Men mens jeg ventet på den tilhørigheten, gikk jeg på biblioteket for å prøve å finne bøker som kunne vise meg mer av verden og meg selv. Midt i de voksne romanene så jeg en mummitrollbok. "Trollmannens hatt" var den første boka jeg eide selv, men denne boka het "Sent i november". En filifjonke strefet av sted på omslaget. Selv om jeg trodde boka var satt i hylla for voksne ved en feil, lånte jeg den med meg hjem, for - atten år og nesten voksen eller ikke, av og til var det hyggelig med et koselig friminutt fra alle bøker som skulle hjelpe meg til å bli så intellektuell at jeg kunne få plass blant andre intellektuelle der jeg nok ville falle til ro og bli Lykkelig.

Boka skulle nok stå i voksenavdelingen.

Den fortalte om den gamle mannen Onkelsulliken som hadde bestemt seg for å glemme hvem han var, Filifjonka som skulle slutte å gjøre rent og bli like bekymringsløs som mummimamma, homsen Tofte som ville finne Mammaen og Hemulen som håpet Mummipappa kunne lære han å seile og overvinne skrekken for å dra ut på sjøen. Pluss noen tilsvarende småkryp som ikke fant seg helt til rette med tilværelsen. Alle hadde forlatt et liv de var misfornøyd med og dro til Mummihuset for å gli inn i mummifamiliens lykkelige liv. Men de kommer til tomt hus, og så må de klare seg selv.

Og attenåringen skjønte at ingen andre kan gi deg det livet som er egentlig ditt. Du må bli den du skal være helt selv.

Hvis jeg skal trekke fram en bok som jeg mener har forandret noe må det være "En passende ung mann" av Vikram Seth. Den var den første seriøse boken jeg leste om som omhandlet kulturkonflikter. Det er en kjærlighetshistorie om en hinduistisk kvinne og en muslimsk mann. Handlingen foregår i India/ Pakistan på 50- tallet, i den perioden India ble delt i en muslimsk og en hinduistisk stat.

En fascinerende og (så vidt jeg husker; veldig lenge siden jeg leste den) veldig god roman.

"En passende ung mann" av Vikram Seth var antagelig også mitt første ordentlige møte med India og indisk litteratur, og åpnet mine øyne for dette fargesprakende landet og den mangfoldige kulturen der. Siden da har jeg ofte sett etter bøker skrevet av utenlandske forfattere, særlig fra India og muslimske land.

Ja, det begynner å bli lenge siden jeg også leste den digre murklossen av ei bok (ser at boka mi er fra 1994), og antagelig burde jeg lese den på nytt snart. En fantastisk roman, rett og slett!

Helt klart The Dice Man. Hvordan ville livet vårt ha sett ut om vi la skjebnen vår i en eneste terning? Ville livet vårt ha vært annerledes, og i så fall, på hvilken måte? Aldri i verden om jeg ville ha latt en terning styre livet mitt. Så modig er jeg dessverre ikke. Men morsomt å tenke, enn hvis?...

Er enig med Karina og synes ikke dette er spesielt modig. Minner mer om ansvarsløshet og ansvarsfraskrivelse. Med den erfaring og kunnskap terningmannen har kan han skylde på forskning, eksprementering og all slags vitenskapelig tull for å pakke inn den galskapen dette utvikler seg til å bli. Mennesker som bryter barrierer er ikke alltid modige, noen er bare uvettige og dumme.

Artig og interessant å lese, men skremmende å tenke på at nesten alt en gjør avgjøres av terningkast.

"Artig og interessant å lese, men skremmende å tenke på at nesten alt en gjør avgjøres av terningkast." Det er nettopp det som er så interessant med den boka. Å la noe annet styre skjebnen vår syns jeg ikke er ansvarsløst, men en person som har guts. Det er jo en måte å gjøre det på hvis man lever et trøtt liv, eller vil gjøre noe for å bryte med vanlige rutiner. Sånn sett syns jeg ikke det er så dumt (så lenge det ikke er så veldig drastiske valg da, selvfølgelig.) Men det er jo opp til hver enkelt hvordan man betrakter ting på. Selv om dere, du og Karina J. Larsen er enige, så trenger ikke jeg å være det. Syns det er interessant at folk har forskjellige oppfatninger/meninger, ellers har det vært en temmelig kjedelig verden.

Digresjon: Morsomt hvor forskjellig vi tolker bøker/konsepter. Da jeg leste The Dice Man tenkte jeg hvor feigt det er å overlate alle avgjørelser til en terning, ikke modig...

Det er en bok som står frem i mitt hodet når du stiller et sånt spørsmål. Jeg leste Det angår også deg av Herman Sachnowitz da jeg gikk på ungdomsskolen på sytti-tallet. Herman Sachnowitz var fra Trondheim, og mistet hele sin familie i Holocaust under krigen. Han kom hjem som den eneste overlevende. Historien hans gjorde et enormt inntrykk på meg. Det var den boken som gjorde at jeg forsto hvor ille krigen egentlig hadde vært, hva som hadde skjedd med vanlige mennsker og hvordan det faktisk var mulig å overleve på tross av alt. Anbefales.

Ja det har det vært. Forsoningen som jeg leste for noen dager siden faktisk. Den handler om vennskapet mellom en tysk og jøde. Det forteller mye om krigen og vennskap. Og litt om tida. Dette er faktisk sannhistorie og den er utrolig bra. Den har forandrer livet på en måte og har latt meg se på ting annerledes. Jeg hadde aldri trodd at det fantes en historie om dette som var sann. Tårene sitter fast enda.

Da jeg som barn fikk en bok av min mors gamle tante ble jeg veldig klar over at ikke verden var så trygg som jeg naivt trodde den gangen. Jeg var vel 8år og levde et relativt beskyttet liv. Men så fikk jeg denne boka da, Piken uten navn av Gunnel Beckman. Det handler om en pike som får en ny nabo, ei jente fra Iran som har mistet hukommelsen i et jordskjelv. Hun blir adoptert av familien ved siden av. Skal ikke røpe noe mer i tilfelle noen skulle finne på å lese den. Boken gjorde et varig inntrykk på meg, jeg husker nemlig mesteparten av handlingen 41år etterpå. :-)

Jeg har alltid hatt et kristent syn enda hele min familie ikke fremstår som veldig gode kristne, og ingen har noen større tro på gud. Likevel har det alltid vært en liten tro i meg. Men dette blomstret opp for fult under konfirmasjonstiden min og etter et møte med en nydelig bok. Da konfirmasjonen var vel overstått mottok vi en gave fra menigheten, en bok. Denne boka heter: "Hele verden hoppa" av Jonathan Brant. Denne boka handler om det å være usikker på sin tro og å utvikle seg. Jeg elsket denne boka, og har definitivt vurdert å lese den opp igjen snart.

Jeg har akkurat lest den gripende slutten på "Morgen i Jenin" og må innrømme at selv om den er konstruert har den gitt meg en helt annen oppfattelse i Israel/Palestina-konflikten. Og den gjorde meg så bevisst på hvor lite jeg vet om den store verden.. Tenk om noen år når bøkene begynner å strømme fra det enorme Afrika, der er det nok mange, mange gripende historier vi enda ikke vet at vi burde lese om. Kina..

Denne boken er også min "må leses" bok.

Jeg har "morgen i Jenin" liggende i hylla mi, og jeg gleder meg til å ta fatt på den. Hvis du ikke har lest "noen kjenner mitt navn", så anbefaler jeg den på det sterkeste :)

da er "noen kjenner mitt navn" bestilt :)

Så bra, håper du koser deg med den :)

var ferdig med "noen kjenner mitt navn" kl 04 inatt.. klarte ikke legge den fra meg og skulle ønske den var lenger..

Ja den følelsen hadde jeg også, og den sitter fremdeles i :) God bok!