Bokelskere.no

Skal innrømme at jeg har både lest og hørt samme bok, gjerne også film i tillegg når det finnes. Med opplesing er det ikke bare handlingen man får med seg, for å nevne noe: struktur, setningsoppbygging, metaforer, symbolikk, repetisjoner... En del av Jon Fosse sine bøker gjorde seg glimrende i lydbok...det repetative ble bare forsterket her...Knausgårds Min Kamp som jeg holder på med nr.5 av nå blir med Anders Ribus opplesing meget intens, som om det var forfatteren selv som fortalte...og når Tore Renberg leser om Jarle Klepp, eller Erlend Loe leser sine egne bøker, vil jeg nesten hevde at man bare vinner på å velge lydboken. (Men her er jeg klar over at vi er forskjellige...nå har jeg lest i temmelig mange år før jeg begynte med lydbøker, så jeg har liksom fått med meg den biten også....)

Ditt innlegg tilsluttes! Og når du spesielt trekker frem Erlend Loes egne opplesninger, så kunne jeg virkelig ikke vært mer enig! Et annet ypperlig eksempel er Tore Renbergs opplesning av sin egen bok "Farmor har kabel-TV/Videogutten"!

Jeg har som sagt ikke spesielt mye erfaring med lydbøker, men jeg er enig at det er mye mer enn handling, men for en "ufaglært" som meg, er det vanskelig å sette ord på hvilke språkelige finesser en opplever og setter pris på . Jeg har, som nevnt i noen andre tråder, hatt stor glede av å høre Dødelig applaus skrevet av Øystein Wiik og lest av forfatteren. Der får en høre om Operamiljøet og en innlevelse jeg selv vanskelig hadde klart å legge i det hvis jeg selv hadde lest. Skildringene er gode og språket fargerikt, men der stopper det opp for meg.