Bokelskere.no

For å kunne svare på dette bør en både ha lest og hørt samme bok, og hvor mange gjør det? ;) På generell basis kan jeg tenke meg at lesere som ikke er så språkbevisste, opptatt av semantikk, grammatikk, tegnsetting etc kanskje vil ha mere glede av en opplesing enn de som er opptatt av dette. Det å "miste" den delen vil naturlig nok være et viktig poeng for å unngå lydbok for den som er mer opptatt av detaljere i språket enn selve handlingen.

Personlig synes jeg lydbøker og vanlig lesing er to helt forskjellige opplevelser. Litt som å sammenligne det å lese drama og se stykket fremført på teater, light. Det betyr ikke at jeg foretrekker lydbøker, men sier ja, takk begge deler.

Forholdet mellom hva jeg leser og hva jeg hører er omtrent 400:5 i favør papirbok så erfaringene er få.

Jeg er ufaglært som du men med årene blir man blir man jo ganske språkbevist (om man vil eller ikke :))
Det eneste jeg går glipp av når jeg hører på en bok er tegnsettingen og det er ikke noe stort tap ;)
Forfattere som Jan Kjærstad og Thure Erik Lund f. eks girer meg opp i hundre når jeg lytter og grunnen er ikke handlingen men språket :)

Hei, Ann Christin!

Interessant det du sier om at lesere som ikke er så språkbevisste, opptatt av semantikk, grammatikk, tegnsetting etc har mer glede av det auditive enn det skriftlige. Jeg tenker at de språkinteresserte tvert i mot kan ha spesielt stor glede av lydbøker! Jeg plukker ofte opp nyansene i språket ved å lytte.

Derimot tror jeg at lydbokelskere generelt er glad i høytlesning, både å lese høyt selv og å lytte til andre.

Jeg er glad i å lese høyt. Er ikke spesielt flink kanskje, men syns det er moro å teste mine egne evner til å tolke teksten.

Som leser av bøker er jeg en sakteleser. Er det fordi jeg leser høyt inni meg, tro?

Det er spennende å høre hvor forskjellige referanser vi bokelskere har.

Skal innrømme at jeg har både lest og hørt samme bok, gjerne også film i tillegg når det finnes. Med opplesing er det ikke bare handlingen man får med seg, for å nevne noe: struktur, setningsoppbygging, metaforer, symbolikk, repetisjoner... En del av Jon Fosse sine bøker gjorde seg glimrende i lydbok...det repetative ble bare forsterket her...Knausgårds Min Kamp som jeg holder på med nr.5 av nå blir med Anders Ribus opplesing meget intens, som om det var forfatteren selv som fortalte...og når Tore Renberg leser om Jarle Klepp, eller Erlend Loe leser sine egne bøker, vil jeg nesten hevde at man bare vinner på å velge lydboken. (Men her er jeg klar over at vi er forskjellige...nå har jeg lest i temmelig mange år før jeg begynte med lydbøker, så jeg har liksom fått med meg den biten også....)

Ditt innlegg tilsluttes! Og når du spesielt trekker frem Erlend Loes egne opplesninger, så kunne jeg virkelig ikke vært mer enig! Et annet ypperlig eksempel er Tore Renbergs opplesning av sin egen bok "Farmor har kabel-TV/Videogutten"!

Jeg har som sagt ikke spesielt mye erfaring med lydbøker, men jeg er enig at det er mye mer enn handling, men for en "ufaglært" som meg, er det vanskelig å sette ord på hvilke språkelige finesser en opplever og setter pris på . Jeg har, som nevnt i noen andre tråder, hatt stor glede av å høre Dødelig applaus skrevet av Øystein Wiik og lest av forfatteren. Der får en høre om Operamiljøet og en innlevelse jeg selv vanskelig hadde klart å legge i det hvis jeg selv hadde lest. Skildringene er gode og språket fargerikt, men der stopper det opp for meg.