Bokelskere.no

Jeg la dette først inne i en eksisterende diskusjonstråd om lydbøker, men føler at den ikke helt "passer" inn der og starter derfor en ny tråd.

Jeg leste nettopp en bokomtale av en bok som ikke ble lest, men hørt som lydbok.

Mitt spørsmål er da: får man det "samme" ut av en lydbok som fra en papirutgave. Klarer man å sette pris på, eller "oppdage" de litterære kvalitetene i boka eller er det bokas handling som blir det vesentlige?

Ser at mange mener at oppleseren betyr mye for hvordan man tar i mot (liker?) boka? Er dette "rettferdig" i f t bokas kvalitet?

Hva med tegnsetting og setningsoppbygging, - betyr dette det samme i en lydbok som når man leser selv?

Oppsummert: kan en sidestille lydbokutgaven i f t papirutgaven?

Jeg har kanskje et like "gammelmodig" syn på papirbøker som jeg har på papiraviser: Det er noe eget med å lene seg tilbake i en stol og bla i noe håndfast. Jeg har det også for meg at innholdet kan bli litt "ferdigtygget" når det blir presentert av en stemme med sin egen dramaturgi og patos, slik at leserens fantasi ikke får like fritt spillerom...

Vanskelig spørsmål dette.
Jeg hører for tiden på lydbokversjonen av "Kafka på stranden" av Haruki Murakami, lest av en som heter Duc Mai-The. Han leser godt og har en behagelig stemme, og det har stor betydning for om boka i det hele tatt kan "leses" på denne måten. Dette er først og fremst en praktisk løsning i og med at jeg kan gjøre andre ting samtidig som jeg lytter til opplesningen av boka. Det er hovedmotivet mitt.
Ellers er jeg mest for å lese bøkene mine selv på den vanlige måten.
Måten boka blir lest på har derfor stor betydning for om boka føles god. Stemmen blir da på en måte "halve boka" for meg.
De bøkene jeg leser selv, lager jeg jo mine egne stemmer til.
Men bildene man får i hodet ved de to måtene å få lest bøker på, blir vel på en måte de samme, - tror jeg...?

Oppsummert bør man jo derfor ta hensyn til at lydboka blir lest av en stemme som eventuelt "løfter" boka, og derfor har svært mye å si for hvordan boka blir oppfattet av den som lytter.
Om man liker godt en bok man har hatt på øret, så vil jeg tro at man da kanskje får lyst til å finne boka for å kikke litt i den på vanlig måte også. Jeg føler litt på dette nå...

Jeg vet for lite om lydbøker til å kunne gi deg noe svar på spørsmålet ditt, egentlig vet jeg ikke noe om lydbøker for jeg har hatt fordommer mot den og kun lest trykte bøker.
Jeg har vært opptatt av nostalgien ved å sitte med en bok og bla i den, kjenne på den og sette den i bokhylla sammen med alle de andre bøkene. I tillegg til å være en bokelsker så er jeg også en boksamler.

Har jo skjønt at lydbøker har kommet for å bli og skal derfor nå prøve lydbok slik at jeg kan uttale meg om det og kanskje vil det gjøre noe med fordommen min mot lydbok.

Det er alle de gode innleggene her inne som snakker varmt om lydbok som har gjort at jeg iallefall skal prøve å høre noen bøker opplest.

Eg les gjerne fleire bøker på ein gong. Eit par i papirutgave , ei på cd-spelaren og ei på Ipoden. Lyttar medan eg køyrer bil, gjer husarbeid, strikkar eller held på med andre høvelege aktivitetar. Litt tyngre bøker ein må reflektere over eller kanskje vil bla tilbake i likar eg best i papir. Underhaldingsromanar eller bøker eg har lese før passar godt som lydbøker.

Tidligere følte jeg at lydbok ikke var like høyverdig som å lese en papirbok. Det er jo en leseopplevelse som kommer uten særlig anstrengelse, man kan bare ligge der med øynene lukket. I dag føler jeg at disse to mediene er likestilte, selv om fokus kanskje blir litt annerledes. Lydbøker gir i mindre grad rom for å dvele og kose med gode litterære partier og det er vanskeligere å lage eselører i en lydbok.

Når det er sagt så er noen av mine beste leseopplevelser fra å høre på lydbøker.

For meg er lydbøker og "ordentlige" bøker helt likestilt. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at noen bøker egner seg bedre som lydbøker enn andre, og at det definitivt er noen bøker jeg absolutt foretrekker "å lese selv". Kanskje går det et slags skille for meg mellom de store klassikerne og bøker som mer er ment å skulle underholde (krim, bestselgere etc.), men samtidig går det ikke an å generalisere. F.eks. har jeg hørt meg gjennom store deler av Hamsuns bøker, og disse har jevnt over vært fantastiske som lydbøker - vel og merke når det er Nils Johnson som leser. Jeg prøvde meg med en annen oppleser på August-triologien, men gode gud - det var en lidelse! Så oppleseren har mye å si!

Noen ganger kan en virkelig god oppleser kamuflere en boks manglende litterære kvaliteter. Det har i alle fall jeg opplevd med noe av den underholdningslitteraturen som har kommet på markedet i de senere år. En god oppleser kan nemlig løfte en bok betydelig - og tilsvarende kan en dårlig oppleser maltraktere den fullstendig. Og en sjelden gang har jeg opplevd at en god oppleser ikke hjelper i det hele tatt, fordi boka er og blir elendig uansett.

Et eksempel på en bok jeg tror det var en fordel å høre som lydbok, er Erlend Loes "Fakta om Finland". Veldig morsomt opplest i et heseblesende tempo! Jeg tror ikke jeg hadde klart å lese denne boka selv, fordi Loe bryter omtrent alle de grammatiske regler jeg kjenner. ;-)Det slapp jeg imidlertid å forholde meg til da jeg hørte boka.

Når man sitter med en bok i fanget, har man selvsagt flere muligheter til å stoppe opp og dvele ved enkelte setninger og avsnitt. Samtidig er det ikke noe problem over hode å "spole tilbake" i en lydbok og høre noe om igjen.

Gjenlesing av gode bøker ved hjelp av lydbøker er noe jeg for øvrig vil anbefale! Det tilfører gjerne en bok man har et spesielt forhold til fra før av, noe nytt. For øvrig er det jo mulig å gjøre flere ting på en gang når man hører på lydbøker, og det er denne dimmensjonen jeg synes er så topp med lydbøker! Jeg sier uansett ja takk, begge deler mht. lydbøker og "ordentlige" bøker!

Det er akkurat det du skriver jeg ønsket en diskusjon på; "en god oppleser kamuflere en boks manglende kvaliteter". Her føler jeg at det ikke er boka i seg selv som avgjør hva man får ut av boka, - og at anmeldelser av en lydbok og en papirutgave ikke kan sidestilles.

Jeg har ingenting ting "imot" lydbøker sånt sett, - flott for eldre mennesker, folk med synsproblemer, vondt for å bla/holde i ei bok o.l; på denne måten er lydbok genialt og har mye å tilby. Opplesinger og radioteater har jeg alltid likt, - og høytlesing har ungene mine vokst opp med.

Mine "motargumenter" går mer på det å sidestille lydbok - papirutgave og bokanmeldelse. For her er jeg litt i tvil om det bare er boka som blir anmeldt, - kanskje like mye bokoppleserens evne til å formidle...

Så Hilde hvorfor tester du ikke ut selv, ved å høre på en lydbokutgave av en bok du liker og en du ikke liker :)

Jeg for min del tror at en god oppleser kan løfte en helt ok bok opp et hakk men det er det hele.

Menneskene har igjennom mesteparten av sin eksistens lyttet til historier; ikke lest dem.
Så tror at hvis man legger litt av fordommene sine til side vil det å lytte til en historie føles veldig naturlig for de fleste

Det har jeg prøvd Brit (ikke en bok jeg ikke liker, men en bok jeg har lest), og det er nettopp derfor jeg er i tvil om det å riktig å sidestille lydbok og papirutgave når det gjelder bokanmeldelser. Uansett så mener jeg at man bør presisere at man anmelder boka på bakgrunn av en lydbok.

Nå har jeg ikke sett den anmeldelsen du nevner men hvis det kun er referert til handling og språk (setningsoppbygging) i boken kan jeg vel egentlig ikke se at det vil være noe forskjell på om det var en lydbok eller en bok anmelderen har lest. Det eneste man går glipp av i en lydbokutgave er tegnsettingen og ortografien.
Om du eller jeg vil like/mislike boken som har blitt anmeldt er jo uansett individuelt

Nettopp! En anmeldelse sier jo vanligvis ikke så veldig mye mer enn hva aktuelle anmelder måtte mene/ikke mene, og uansett hvor mye man foregir seg å være objektiv, vil en anmeldelse farges av vedkommendes eget syn. Sånn sett kan ikke jeg se at det skulle være noen forskjell på en anmeldelse av en lydbok eller en papirutgave-bok. Og det pleier da å fremgå om det er en lydbok eller papirutgaven som anmeldes - gjør det ikke?

Vet ærlig talt ikke jeg siden jeg sjeldent leser anmeldelser men skulle tro at man ville nevne noe om oppleseren :)

Jeg kan faktisk ikke huske å ha sett noen lydbokanmeldelser fra "offentlige" bokanmeldere, for å være helt ærlig ... Det er "alltid" papirutgaven som anmeldes. Men kanskje Hilde mener bokomtaler/anmeldelser/anbefalinger her på Bokelskere?

Jeg er helt enig med deg der, Hilde. Jeg syns heller ikke at man kan anmelde en lydbok. Da blir det snarere at man anmelder oppleserens prestasjon og formidlingsevne. Godt poeng!

Jeg er faktisk ikke helt enig. Jeg mener at man absolutt kan anmelde en lydbok! Idet øyeblikket man anmelder en lydbok, er det jo nettopp det man gjør: anmelder en LYDBOK. Hva er galt med det? Selvsagt kan en oppleser både prestere mer enn hva som ligger i papirutgaven av boka (så fint for forfatteren OG leseren, tenker jeg), og også mindre (det er verre ... urettferdig for forfatteren også). I en anmeldelse av en lydbok kan man lese så mangt mellom linjene. Jeg tror at de fleste lesere som veksler mellom lydbøker og "ordentlige" bøker, er veldig klar over at en dårlig oppleser ikke nødvendigvis bør avskrekke en fra å prøve seg på papirutgaven. Og mange bøker som kanskje oppleves litt tunge å lese selv, kan også bli mer tilgjengelig som lydbøker. Jeg sier fremdeles ja takk, begge deler - og så er jeg veldig obs på hva jeg velger i hvert enkelt tilfelle! ;-)

Hei, Rose-Marie! Jeg tror jeg uttryktt meg litt uklart. Selvsagt kan man anmelde lydbøker. Poenget mitt (og Hilde?) var at man skal være klar over hva man anmelder ut i fra. Hvis en bok får en dårlig anmeldelse fordi oppleseren ikke var heldig med jobben, er det ikke nødvendigvis boken som er dårlig. På en annen side kan en flott jobb av oppleseren faktisk heve inntrykket av boken :o)

Jeg er for anmeldelser av lydbøker, særlig siden jeg er en svoren lydbokelsker selv.

Flott at du poengterte det. Viktig :o)

Det er godt! ;-) For mitt innlegg var en reaksjon på at du uttrykte at man ikke kan anmelde en lydbok. Og det kunne jeg ikke la stå usagt! He-he ...

Jeg tror vel at hele poenget må være at man er tydelig på hva som er hva. HVA er det man anmelder? For en som elsker lydbøker, vil en god eller dårlig omtale av en lydbok gjøre at man dernest ser etter noe som kan indikere at man kanskje heller burde lese boka "på ordentlig".

Lydbøker ER for øvrig en fantastisk oppfinnelse som det ikke bare er folk med dårlig syn som kan ha glede av. ;-) Men her som ellers passer det ikke for alle. Å høre på en lydbok krever trening i konsentrasjon. Jeg ser på noen av innleggene her at det er særlig dette enkelte synes kan være litt vanskelig.

Ser at flere nevner dette med 'trening i konsentrasjon' :) det er sikkert rett i noen tilfeller. Men jeg tviler på at jeg er den eneste som aldri har hatt noe som helst problem med å konsentrere meg på kun lydboken hvis jeg ønsker det.
Jeg startet med å høre lydbøker for over ti år siden på grunn av at jobben med å sortere post ble for kjedelig og i dag som postbud setter jeg på lydboken med en gang jeg går ut på ruten. Rett nok velger jeg som oftest krim bøker når jeg jobber for det hender jo at jeg blir nødt til å tenke på annet enn lydboken noen minutt :)

Jeg har heller ikke problemer med å konsentrere meg om en lydbok, men noen har åpenbart det. Derfor har jeg tenkt at det mest sannsynlig krever trening å holde oppmerksomheten rundt handlingen i boka. ;-)

Har aldri prøvd lydbok, men når du så fint skriver hvordan det er for deg får jeg jammen lyst til å prøve. Har vært litt redd for at jeg ikke klarer å konsentrere med slik at jeg ikke går glipp av noe.
Det du sier ang å høre nye populærbøker da kan jeg forstå at det er like greit med lydbok.
Jeg skjønner også at vanen spiller en stor rolle her slik som Randi forteller.
Ok, det får være mitt nye prosjekt framover å prøve lydbok.

Det er verdt et forsøk! Nå for tiden hører jeg ikke så mye på lydbøker som tidligere. "Prisen" jeg betaler for dette er at jeg nå kanskje får lest 4-6 bøker pr. måned, mens jeg med flere lydbøker fort kunne komme opp i 10-12 bøker pr. måned. Jeg savner å få lest mer! Samtidig er høsten en så krevende periode for meg jobbmessig at jeg trenger å høre tankene mine innimellom også. ;-)Dette kommer garantert til å ta seg opp igjen!

Jeg skal ikke gå i detaljer her...men for meg er lydbøker det ideelle for tiden. (Har vært det de siste 7 årene); jeg har "papirutgaver" også på nattbordet. Jeg taper ingen ting ved å lytte, snarere tvert imot...man leser jo selv også "inni eget hode", ved lydbok på øret...kan man utnytte tiden og gå, sykle m.m. Det var en tilvenningsprosess - må jeg innrømme -, jeg har alltid lest veldig mye, og fra å samle bøker i meter på meter har jeg nå gått helt over til nesten bare lydbøker. Jeg konsentrerer meg mye bedre om en lydbok, enn med papirutgaven i fanget...vanen, vanen. Ett unntak for meg:all faglitteratur leses fortsatt selv "egenhendig", og illustrerte bøker, alle foto-bøkene jeg har, kunstbøker osv.

For å kunne svare på dette bør en både ha lest og hørt samme bok, og hvor mange gjør det? ;) På generell basis kan jeg tenke meg at lesere som ikke er så språkbevisste, opptatt av semantikk, grammatikk, tegnsetting etc kanskje vil ha mere glede av en opplesing enn de som er opptatt av dette. Det å "miste" den delen vil naturlig nok være et viktig poeng for å unngå lydbok for den som er mer opptatt av detaljere i språket enn selve handlingen.

Personlig synes jeg lydbøker og vanlig lesing er to helt forskjellige opplevelser. Litt som å sammenligne det å lese drama og se stykket fremført på teater, light. Det betyr ikke at jeg foretrekker lydbøker, men sier ja, takk begge deler.

Forholdet mellom hva jeg leser og hva jeg hører er omtrent 400:5 i favør papirbok så erfaringene er få.

Jeg er ufaglært som du men med årene blir man blir man jo ganske språkbevist (om man vil eller ikke :))
Det eneste jeg går glipp av når jeg hører på en bok er tegnsettingen og det er ikke noe stort tap ;)
Forfattere som Jan Kjærstad og Thure Erik Lund f. eks girer meg opp i hundre når jeg lytter og grunnen er ikke handlingen men språket :)

Hei, Ann Christin!

Interessant det du sier om at lesere som ikke er så språkbevisste, opptatt av semantikk, grammatikk, tegnsetting etc har mer glede av det auditive enn det skriftlige. Jeg tenker at de språkinteresserte tvert i mot kan ha spesielt stor glede av lydbøker! Jeg plukker ofte opp nyansene i språket ved å lytte.

Derimot tror jeg at lydbokelskere generelt er glad i høytlesning, både å lese høyt selv og å lytte til andre.

Jeg er glad i å lese høyt. Er ikke spesielt flink kanskje, men syns det er moro å teste mine egne evner til å tolke teksten.

Som leser av bøker er jeg en sakteleser. Er det fordi jeg leser høyt inni meg, tro?

Det er spennende å høre hvor forskjellige referanser vi bokelskere har.

Skal innrømme at jeg har både lest og hørt samme bok, gjerne også film i tillegg når det finnes. Med opplesing er det ikke bare handlingen man får med seg, for å nevne noe: struktur, setningsoppbygging, metaforer, symbolikk, repetisjoner... En del av Jon Fosse sine bøker gjorde seg glimrende i lydbok...det repetative ble bare forsterket her...Knausgårds Min Kamp som jeg holder på med nr.5 av nå blir med Anders Ribus opplesing meget intens, som om det var forfatteren selv som fortalte...og når Tore Renberg leser om Jarle Klepp, eller Erlend Loe leser sine egne bøker, vil jeg nesten hevde at man bare vinner på å velge lydboken. (Men her er jeg klar over at vi er forskjellige...nå har jeg lest i temmelig mange år før jeg begynte med lydbøker, så jeg har liksom fått med meg den biten også....)

Ditt innlegg tilsluttes! Og når du spesielt trekker frem Erlend Loes egne opplesninger, så kunne jeg virkelig ikke vært mer enig! Et annet ypperlig eksempel er Tore Renbergs opplesning av sin egen bok "Farmor har kabel-TV/Videogutten"!

Jeg har som sagt ikke spesielt mye erfaring med lydbøker, men jeg er enig at det er mye mer enn handling, men for en "ufaglært" som meg, er det vanskelig å sette ord på hvilke språkelige finesser en opplever og setter pris på . Jeg har, som nevnt i noen andre tråder, hatt stor glede av å høre Dødelig applaus skrevet av Øystein Wiik og lest av forfatteren. Der får en høre om Operamiljøet og en innlevelse jeg selv vanskelig hadde klart å legge i det hvis jeg selv hadde lest. Skildringene er gode og språket fargerikt, men der stopper det opp for meg.