Bokelskere.no

Da synes jeg du skal lage en slik tråd, Rose-Marie. Det er en interessant diskusjon. Og det kunne være morsomt å høre de verste og beste metaforene og sammenlikningene folk kan huske. I farta kan jeg huske at Sanson hadde noen skikkelig verstinger i boka Vinter i Madrid. Og at Thomsen konsekvent bruker glimrende billedlige uttrykk i Klokken i Makedonia.

Selv mener jeg at språket må holdes oppe av sin egenart, at forfatterens oppgave må være å finne sitt eget genuine uttrykk, og at virkemidlene ikke er så viktige i seg selv. Kunsten er å beskrive en situasjon, en person eller natur og gjenstander på en slik måte at vi som leser opplever det som nyskapende, at det i beste fall kan gi oss ny erkjennelse eller gjenkjennelse. Hvis dette skapes gjennom fiffig bruk av sammenlikninger, så er hensikten oppnådd. På den andre siden, hvis ord brukes i overført betydning slik at det blir kunstig, virker det mot sin hensikt.

Den utfordringen tar jeg! ;-) Kan bli veldig interessant!