Bokelskere.no

Jeg har enda ikke rukket å lese boken din (med det nærmer seg!), og har heller ikke studert litteratur. Likevel våger jeg meg frempå med et innlegg. ;-)

Jeg synes stadig jeg er borte i diskusjoner om bøker der metafor-begrepet utvides til ikke kun å ha den betydningen som du (og jeg med flere!) tradisjonelt har tenkt rundt dette. Jeg var senest borte i dette under lesning av min forrige bok - "Stalins kyr" av Sofi Oksanen (altså hvor en hel parallell historie - hovedpersonens bulimi - kan oppfattes som en metafor i seg selv).

Det må sikkert være litt rart å se hvordan en bok du selv har skrevet, blir gjenstand for hver enkelt lesers egen tolkning, og hvor forhold du sikkert har lagt noe helt annet i, blir oppfattet annerledes. ;-)

For øvrig er jeg enig med deg i at en del metaforer blir så overforbrukt at de til slutt ender opp nærmest som klisjeer. Å være nyskapende på dette feltet er sikkert ikke enkelt. Noen forfattere bruker omtrent ikke metaforer i det hele tatt, men forunderlig nok er det da mange som synes at språket blir for enkelt og ukomplisert og ikke litterært nok. Selv tenker jeg at det finnes mange ulike fortellerstiler og fortellerstemmer, og at spennvidden er enorm. Derfor vil jeg være tilbakeholden med å anse et enkelt språk som lite litterært.

Dette kunne jo vært en egen diskusjon verdt: bruk av metaforer i litteraturen. ;-)

Da synes jeg du skal lage en slik tråd, Rose-Marie. Det er en interessant diskusjon. Og det kunne være morsomt å høre de verste og beste metaforene og sammenlikningene folk kan huske. I farta kan jeg huske at Sanson hadde noen skikkelig verstinger i boka Vinter i Madrid. Og at Thomsen konsekvent bruker glimrende billedlige uttrykk i Klokken i Makedonia.

Selv mener jeg at språket må holdes oppe av sin egenart, at forfatterens oppgave må være å finne sitt eget genuine uttrykk, og at virkemidlene ikke er så viktige i seg selv. Kunsten er å beskrive en situasjon, en person eller natur og gjenstander på en slik måte at vi som leser opplever det som nyskapende, at det i beste fall kan gi oss ny erkjennelse eller gjenkjennelse. Hvis dette skapes gjennom fiffig bruk av sammenlikninger, så er hensikten oppnådd. På den andre siden, hvis ord brukes i overført betydning slik at det blir kunstig, virker det mot sin hensikt.

Den utfordringen tar jeg! ;-) Kan bli veldig interessant!