Jeg har lest omtrent alt Nygårdshaug har skrevet. Min favoritt er Dverghesten. Mengele Zoo er en spennende bok, men bruker litt tid på å komme i gang. Og har du først lest den, bør du også lese Himmelblomsttreet og Afrodites Basseng. Prost Gotvins geometri er også løselig tilknyttet trilogien.
Så har du krimserien hans. Det er 10 bøker som alle handler om gourmet-kokken og skrift-tyderen Fredric Drum. Start med Honningkrukken. Det er den første.
Men, altså: Dverghesten kan leses separat, og liker du den, så åpner Nygårdshaugs verden seg for deg. Noen elsker den, andre lar seg ikke fenge like mye. Selv er jeg frelst.
Viser 5 svar.
Jeg skriver under på alt som Jan sier. Jeg er også skikkelig fan av Gert!
Hvis du begynner på serien om Fredric Drum/Skarphedin Olsen (JA, Gert liker relativt sære navn...), så råder jeg deg til å begynne på begynnelsen og så lese alle 10 bøkene. Det er bare WOW!
Klokkemakeren, hans nyeste bok, er også en fryd! Lun og kjærlig, humoristisk og samfunnskritisk på typisk Gertsk vis. Anbefales!
Ah - så bra du nevnte gourmetkokk-krimmen! Jeg legger den i ønskelista.
Men kjære Gert Nygårdshaug - er det nødvendig å være sur på Tore Renberg fordi om han skriver om Jarle Klepp og ikke naturvitenskap og klimakrise?
Burde ikke Gert skrive om hjerte/kar-sykdommer, kreft, AIDS, diaré og malaria hvis man skal begynne på toppen av lista over ting som trenger vårt fokus her i verden?
Nygårdshaug er en særing. Ferdig med det. Han kritiserer folk i øst og vest og i mange tilfeller har han rett. Jeg er enig med ham i at norske forfattere bruker for lite energi på å skape en bedre verden. Men Renberg er Renberg og kan vel ikke bli noen annen (og takk for det!). Han skriver om mellommenneskelige forhold, om det å være ung, om det å bli far og om det å fatte livets realiteter. Det er som Erlend Loe avslutter Tatt av kvinnen: Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.
Og så spørs det hva vi gjør med dette livet vårt. Om vi fokuserer på egen familie, de nære ting, eller om vi går aktivt inn for å skape en bedre verden. Vel, som aktiv Rødt-medlem vil nok Nygårdshaug si at det er alles fordømte plikt å gjøre det siste. Men strengt tatt er vel det opp til hver og en av oss. Uansett om vi er forfattere eller ikke.
Og serien om Fredric Drum? Den er noe av det minst pretensiøse som er prestert av norsk krim. Hvis man mores av den litt fleipete tonen som finnes i språket til Loe og Paasilinna. Hvis man elsker god mat og vin. Hvis man liker underfundige gåter og arkeologiske mysterier. Da er denne serien et must!
Skal innrømme at de gourmet sakene er herlig, kan nesten lukte og smake maten slik det er beskrevet...