Bokelskere.no

Denne avbrøt jeg, leste ca 20 sider så orket jeg ikke mer. Burde gjerne gitt den en ny sjanse, 20 sider er ikke så mye. Merker at jeg sliter med å begeistre meg for "jeg"-bøker.

Ga du boken en ny sjanse ?. Jeg leste mange sider uten å forstå, eller komme inn i boka. Men jeg ga ikke opp , og endelig - der satte den seg fast i meg, og jeg klarte ikke slutte, enda så mange ganger jag hadde lagt den til side. Den grep meg så sterkt at jeg aldri kommer til å glemme denne boken. Linda Olsson skriver så utrolig , jeg gleder meg til neste bok.

Jeg kjenner igjen dette. Etter å ha lest hennes første bok, La meg synge deg stille sanger, var jeg helt grepet, og hoppet rett på denne. Men jeg slet også med å komme ordentlig igang, og måtte legge den bort lenge. Så begynte jeg igjen for noen dager siden, og da ble jeg igjen helt fanget, av ordene forfatteren bruker, setningene hun skaper, stemningene hun beskriver så godt, og av den såre historien som etterhvert trer tydeligere fram.

En bok det absolutt er verd å ikke gi opp. Og Olsson trer inn på min liste over kvinnelige yndlingsforfattere, sammen med Samartin, Skjelbred og Blixen.