Jeg har vært med på en islamsk reise sammen med forfatteren til flere muslimske land, byer og steder.
Han setter et kritisk blikk på mange av de menneskene han møter og hva de står for. Han spør de ut så langt han tør gå om politiske ømtålige temaer og andre forhold for å høre deres meninger. Reisen har vært innom flere interessante land og byer som f. eks. Iran der han møter nære medarbeidere til Khomeini. Andre land han besøker er Pakistan, Indonesia og Bangladesh.
Hans analyse, meninger og tanker rundt det han opplever var interessant lesing. Derfor kan jeg anbefale boka for de av dere som ønsker å være med på en slik reise med en Nobelpris vinner.
Viser 1 svar.
Hos meg landet terningen på en treer. Det er nok ikke bare Naipauls skyld. Han har interessante skildringer av møter med muslimer, og tanker omkring islam som er vel verd å reflektere over. Det var lett å finne paralleller til dagens situasjon på verdensbasis. Det finnes åpenbart like mange varianter av islam som av kristendom, og ikke alle troende er helt bevisste på hvilke "sannheter" de baserer troen sin på.
Jeg synes fortellingen til tider er usammenhengende og klønete komponert, men framfor alt ble jeg frustrert over den norske oversettelsen. Antakelig burde jeg visst at Geir Uthaug er riksmålsmann, men det visste jeg ikke. Og han har oversatt denne boka til et så utpreget alderdommelig riksmål, at jeg ble helt overveldet. Jeg hadde ikke forestilt meg at noen på 1980-tallet fremdeles brukte nu, efter, sprog, videnskap, venninde etc. I tillegg er boka full av stavefeil, grammatikkfeil og trykkfeil. Disse svakhetene kan man selvsagt ikke klandre forfatteren for, men både forlag og oversetter har gjort en slurvete jobb.