Bokelskere.no

Denne boka koste jeg meg med i Provence, Frankrike.
Her forteller den engelske forfatteren når han kjøpte hus på landsbygda i Provence og hans møte med lokalbefolkningen. Det er også et møte mellom fastboende og turister og om fornøyelige forviklinger når behovet for bl.a. håndtverkere melder seg. Det å lære seg å kjenne og akseptere en litt annerledes kultur med andre "regler" enn en er vant til.
Har du f. eks. mange venner i hjemlandet, kan det kanskje bli noen besøk om du ønsker det eller ikke. I boka møter du lokalbefolkningen med sine særegenheter og sine kulinariske retter.
Dette er ei "gla'bok",

En kostelig bok - tusen takk for din anbefaling, Karin!

Dette er, etter min mening, ikke en bok Provence og "lokalbefolkningens særegenheter". Det er en bok om oss alle! Om innflyttere og "urbefolkning", bønder og byfolk, fastboende og feriefolk, håndtverkere og lekfolk. Alt satt på spissen i det temperamentsfulle Syd-Frankrike.

Under lesingen tenkte jeg flere ganger at dette kunne ha skjedd på "min" lille øy her i Norge. De innflytterne og feriegjestene som trives og blir værende, er de som forstår stedets sosiale koder og tilpasser seg dem, i hvert fall til en viss grad. Akkurat slik forfatteren og hans kone etter hvert klarer. Paret blir derfor akseptert - noen den rørende desemberfesten til fulle viser! Forfatterens beskriver alt dette med en herlig selvironi og klokskap.

Jeg tror bokens suksess i stor grad skyldes at vi kjenner oss igjen i situasjonene. Dette har vi vært med på, om ikke i så ekstrem grad!

Jeg sender mine varmeste anbefalinger videre!

Eg er einig med deg i at boka om året i Provence handlar om meir enn livet i Provence og at Mayle - heldigvis - også er sjølvironisk. Men for meg blir det dette som reddar boka, som eg hadde venta meg meir av ut frå reklamen og salstala. Heldigvis kjøpte eg boka på sal, så det gjorde ikkje så mykje å lese noko som var lsngt mindre velskrive enn eg hadde håpa.

Fint at du fikk Et år i Provence på salg :-)

Jeg synes faktisk at boken er velskrevet - en lett, humoristisk og til dels elegant penn. Om dette er "stor" litteratur eller ikke (som Karin er inne på), synes jeg egentlig er uinteressant. Boken underholder, og den gir innblikk i noen dypt menneskelige aspekter.

Kan ikke "lett" litteratur være "stor" litteratur?

Ser poenget ditt, men eg synest skiljet mellom "lett" og - det spm sikkert då blir - "tung" er vanskeleg å operere ut frå, så eg går ut frå kategorien "god", og ser i kva grad bøkene ut frå tematikk, innhald og form bør få denne mekelappen. Og då er vi inne på det subjektive området. Om nokon ikkje deler vurderinga mi, synest eg det er heilt greitt!

I flere av Mayles bøker beskriver han naboer og lokalbefolkningen han blir kjent med i Provence. Han går inn for å bli kjent med lokale skikker og seder og han tar lokalbefolkningen på alvor men samtidig beskriver han de med "glimt i øyet".
Jeg synest han får fortalt forskjellen i så mangt mellom seg selv og de i bøkene sine. Det å være innfødt i en landsby i Provence, kontra en nyinnflyttet engelsk forfatter, ja det tar sin tid å bli kjent, begge veier. Klart det er kulturforskjeller som det blir for alle når en "flytter" til et annet sted, ikke alt er like selvfølgelig, men han prøver å "henge med" ;)
Jeg synest det er godt å lese slike bøker innimellom annen litteratur.
Enig i at det ikke er stor litteratur, men jeg er faktisk litt begeistret for hans skrivestil, liker tonen i bøkene :)

Så morro da at du likte boktipset mitt. Han har skrevet flere bøker, og jeg har lest noen men må si denne er den beste til nå.
Skal en ha hyggelige avslapningsbøker er bøkene til Peter Mayle vel vert å lese.

En herlig beskrivelse av livet i den langsomme filen. Fra å koke en rev til å være tilskuer på et geiteveddeløp. En får lyst til å forlate kontorkrakken med det samme og bli med på trøffeljakt og lange sykkelturer i Luberon.