Donna er blitt voksen, og i denne boka strever hun for "å finne seg sjøl". For å greie det, må hun tilbake til begynnelsen. Hun hadde skapt seg rollefigurer for å klare seg gjennom barndommen og ungdommen. Nå jobber hun med å bli kvitt rollefigurene sine, men det er ingen enkel sak. Hun må revidere alle sine tidligere sanseoppfatninger for å kunne gå videre i sitt voksenliv.
Hennes vei til nye erkjennelser er kronglete, men hun gir seg ikke. Donna vil ha et så normalt liv som mulig. Det å kunne ha evnen til å snakke personlig samtidig som hun kan beholde bevisstheten om seg selv og sine følelser, er en utfordring som hun langsomt mestrer mer og mer.