Bokelskere.no

Helt enig. Har nylig lest boka - i norsk utg. Det var en spennende og ikke minst velskrevet fortelling. Dette var den første boka jeg har lest av Auster, - men det blir definitivt ikke den siste...

Og her er det noe jeg ikke har forstått. Har nettopp avsluttet boka etter å ha slitt meg gjennom den, og synes det har vært vanskelig å forstå hva det er som gjør at historien og fremstillingsformen får så mye god tilbakemelding :-/

Nei, det håper jeg inderlig ikke! Den eneste boken jeg slet litt med var New York trilogy, og det tror jeg det er flere som er enig i! Men, f.eks. Moon Palace! Herlig!

Moon Palace er og blir den store romanen for meg! Den jeg alltid kommer til aa lese om igjen. Synes The New York Trilogy er fin og. Den har tema som dukker opp fere steder i Austers forfatterskap senere.

Jeg er enig med deg! Hvorfor akkurat "New York triologien" hausses opp som en Auster-klassiker av ypperste merke, har heller ikke jeg skjønt. Den er imidlertid meget spesiell og veldig original. Det skal den ha!

"Moon Palace" og "Sjansespill" er blant mine favoritter! Den første gjenleste jeg for et par år siden, og den andre ligger for tur. ;-)

Hmm, her føler jeg et behov for å være en motvekt til alle dere som advarer folk mot New York-trilogien. Dette var boka som virkelig fikk meg hektet på Paul Auster, og er etter min mening fortsatt hans beste roman. Hvis man har sans for det metafysiske og intrikate i Austers forfatterskap vil jeg anbefale alle å starte med New York-trilogien!

Det var ikke min mening å advare mot New York-triologien. ;-) Opp gjennom årene har jeg imidlertid "reddet" mange fra å gi opp Auster etter at de har slitt med New York-triologien. Denne novellesamlingen ER spesiell og temmelig smal, og jeg oppfatter den heller ikke som veldig representativ for alt det andre Auster har skrevet. Rent bortsett fra at de fleste bøkene hans handler om fremmedgjøring, livets tilfeldige spill og hvilke konsekvenser dette kan få. Og er det noe novellene i alle fall handler om, så er det fremmedgjøring ... og kanskje også det meningsløse ved tilværelsen .... ? Eller hva tenker du?

Joda, enig med deg i at New York-trilogien ikke representerer alt Auster står for som forfatter. Men jeg kan likevel ikke fri meg fra tanken om at New York-trilogien er Auster i konsentrert form: metahistoriene, identitetsproblematikken, letingen etter et meningsfullt narrativ i eget liv. Alt dette går igjen i resten av forfatterskapet.

Nå har jo Auster også skrevet bøker hvor disse trekkene ikke er like påtrengende og dominerende, i tilsynelatende mer tradisjonelle narrativer som "Mr. Vertigo" og "Timbuktu", selv om disse også inneholder mye mer enn den ytre handlingen tilsier. Men siden vi er på diskusjonssiden til "Invisible", må jeg si at jeg kjenner jeg igjen mange aspekter ved denne boka som jeg også fant i New York-trilogien, og det er jeg glad for!

Uansett er det godt at du promoterer Auster. Han fortjener en stor leserskare.

Edit: Nå er jeg fristet til å spørre. Hvor lenge siden er det du leste New York-trilogien? Kanskje den fremstår annerledes hvis du går tilbake til den nå, etter å ha lest mye annet av Auster? Jeg er nemlig ikke enig med deg at boka ikke er representativ for Auster. :)

;-)Det siste spørsmålet du stiller ("hvor lenge er det siden du leste new York-triologien") gjør at også jeg går i meg selv nå. Kanskje det er dags å lese novellesamlingen på nytt og se om jeg opplever denne annerledes i dag enn da jeg leste den for 13-14 år siden ... man har forhåpentligvis blitt mer moden med alderen, mer dedikert som leser ... håper jeg ... ;-)

Auster er blant mine favorittforfattere, og lenge følte jeg meg veldig alene om å kjenne til hans bøker. Han har åpenbart fått en ny vår, for de siste 5-6 årene har flere og flere fått opp øynene for hans bøker. Og det er morsomt!

Helt enig..synes ikke New York trilogien var helt topp, men leste den omsatt til nynorsk og det kan jo være at den ikke var den beste.Brooklyn Follies derimot...herregud så bra..