Han mente selv at Amor Fati var hans beste.
Jeg synes også at det er et kjempeflott dikt, og det springer nok ut fra hans antroposofiske tankegang.
Han har nok vært i en del kjellere, som du skriver, og da kan en slik holdning til tilværelsen gjøre problemene/utfordringene lettere å bære.
Når vi tror at vi er her på jorden for å lære og utvikle oss, vil all smerte og motstand vi opplever bli sett på som hjelpen vi trenger for å komme videre på vår utviklingsvei. Det blir lettere både å tilgi og vise overbærenhet med både oss selv og andre.
Reinkarnasjon er et sentralt punkt i antroposofien, og i «mellomlivet» velger vi hva vi skal jobbe med i neste jordeliv. Vi velger selv «vår sti i krattet», som han sier.
Men man behøver jo ikke å være antroposof for å få utbytte av diktet. Klarer man å se på sine problemer som en hjelp på sin utviklingsvei, vil livet bli mye lettere å leve.
Amor Fati
Ikke som en cæsar gjorde, skal du med et sverd bevæbne deg mot verden, men med ordet; Amor Fati - elsk din skjebne.
Denne formel skal du fatte som din sterkeste befrier: Du har valgt din sti i krattet. Ikke skjel mot andre stier!
Også smerten er din tjener. Lammet, sønderknust, elendig ser du at den gjenforener deg med det som er nødvendig.
Også fallet, også sviket hjelper deg som dine venner. Dine nederlag er rike gaver, lagt i dine hender.
Engang skal du, tilfredsstillet av å bli din skjebne verdig vite: Dette har jeg villet. Alt som skjer meg skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes grønne skog er gjennomvandret: Intet vil jeg anderledes. Intet ønsker jeg forandret.
Viser 1 svar.
Takk. Godt å lese igjen :-)