Bokelskere.no

Å spise blomster til frokost av Synne Sun Løes er en fantastisk bok. Den er delt inn i tre deler, høst, vinter og vår. Høstdelen er når hovedpersonen Mia er manisk, vinterdelen er når Mia er depressiv og vårdelen er Mia ute fra sykehuset i det vanlige livet.

Vi følger hele tiden tankene til hovedpersonen veldig intenst, noe som jeg syns er det beste med hele boka. Følelsene blir ikke bare skrevet ned og man leser dem, man føler den, man ser dem, man opplever dem på alle måter, både i ordene og språkbruken. Språket i den maniske delen er helt manisk og språket i den depressive delen er helt depressivt.

Selv likte jeg best den maniske delen, rett og slett fordi jeg ikke liker depressive ting. Språket er lett, ordene er forvirrende og gode. Det lyser frihet og glede ut av ordene. Det er langt meningsløse setninger som bare virker så ekstremt frigjorte fra alt og all, helt til det smeller og Mia blir innlagt og man kan både føle og ta på den angsten hun har med det å være innesperret. Den depressive delen derimot har korte, vonde setninger som får det til å knytte seg i magen. Den gjør rett og slett vondt å lese. Så vondt at jeg nesten skulle ønske jeg aldri leste den. Det gjorde vondt i hele kroppen, jeg hadde lyst å gi opp, jeg hadde lyst å bli fri fra all smerte. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg ønsket bare å dø. Vårdelen som er den siste delen er en vanskelig, skremmende og merkelig del. Det er en del ute i det fri. Det er en del med vansker, det er en del der man skal møte verden. Det er en del der man skal forholde seg til mennesker. Det er en del der man skal bo sammen med friske mennesker. En del der man har relasjoner. Den er god. Den bringer håp. Den er både vanskelig og god. Det gjør vondt, men er også befriende. Den sier til slutt at det er håp. Den sier at livet kan være godt. Den er å anbefale.

Så les hele boken. Kjenn følelsene, vær åpen og tenk, tenk at det er ekte følelser. Mennesker har det slik. Jeg er så for åpenhet om psykisk helse, dette er en åpen og sterk bok om et vanskelig og tabubelagt tema. Dette er en bok alle burde lese. Dette er en bok som setter seg i magen, i hjertet, i tankene. Dette er en god bok. Det er en soleklar sekser. I språk, innhold, alt. Den blir ikke kjedelig. Den vekker følelser. Ja, det er bare en soleklar sekser.

Jeg kjenner slike folk... i egen familie.. .det er helt forferdelig og skulle tru det aldri tar slutt. LItt av et eventyr på godt og vondt. Denne boken må jeg klart lese, jeg bør ha mer forståelse! Takk for bra bokomtale

Er overbevist! Denne boka skal leses!:)

Først og fremst: takk for en flott bokomtale! Du skriver så engasjert om denne boka at jeg blir overbevist om at denne er jeg bare nødt til å få med meg! Bøker om psykisk syke har alltid interessert meg - kanskje i særdeleshet bøker om manisk depressivitet, eller bipolare lidelser som det vel heter i dag. Har du forresten lest "MItt urolige sinn" av Kay Refield Jamison? Det er en selvbiografisk bok hvor forfatteren forteller om sitt forhold til sin bipolare lidelse og hva denne har gjort med henne på godt og vondt.

Tusen takk for tipset. Jeg skal ta en tur innom biblioteket og låne den. Og tusen takk for komplimentet.