Bokelskere.no

Det virker som om det er en overvekt av humoristiske norske menn i forhold til kvinner. I farten kan jeg tenke på morsomme tekster av Erlend Loe, André Bjerke, Herman Wildenvey, Knut Nærum, Kristoffer Schau, Kjartan Fløgstad og ikke minst Kjell Aukrust. De eneste morsomme bøkene jeg kan komme på som er skrevet eller redigert av kvinner, er humorbøkene og sitat-samlingene til Unni Lindell.

Kongepudler skrevet av kjønnsløse Anonym er hysterisk morsom. Rolex - av Roger Pihl er morsom. Og de siste til Ambjørnsen og Erlend Loe (enig). Men er Gunhild Øyehaug morsom? Det slo ikke meg da jeg leste Vente, Blinke

Mulig du har rett. Det er vanskelig å være kategorisk her. Jeg mener ikke bare barneversene til Bjerke. Han har skrevet en rekke voksendikt med humoristisk snert. Om man ler av Wildenvey eller Nærum har vel mer med humoristisk sans å gjøre, og den er selvsagt forskjellig fra menneske til menneske. De forsøker i hvert fall å være morsomme. :)

Så til slutt en totalt ubegrunnet påstand: Dersom lesere flest finner fortellinger på dialekt eller normalisert nynorsk morsommere enn bokmål, så kan det kanskje ha med at brorparten av norske lesere bor i byene og har en relativt avslepet dialekt selv, om de i det hele tatt kaller sitt språk en dialekt. Så kanskje de (vi) synes det er noe komisk ved enkelte dialekter. Det betyr ikke nødvendigvis at forfattere som skriver på dialekt har en mer utpreget humoristisk sans. Alt er som kjent subjektivt i denne verden.

Jeg synes ikke nynorsk litteratur er morsommere enn bokmålslitteratur, - men kanskje varmere..??.. Et dikt på nynorsk for eksempel; utrolig mye flottere enn på bokmål! (Men så kommer jeg fra vestlandet da, - og med en dialekt som har mer til felles med nynorsk enn bokmål!)

Sporet litt av der gitt..:-)

Avsporinger må vi ta oss råd til, Hilde. Det er bare gøy når en diskusjon leder til en annen. Nå penser denne tråden inn på en språkproblematikk som ikke nødvendigvis har med litteratur å gjøre. Selv er jeg overbevist om at det nynorske språket, som er konstruert rundt dialektene våre, er et langt rikere språk enn bokmål, som historisk er nærmere dansk. Og så var hånda og armen laaaangt inne i vepsebolet. :)

Skulle kanskje hatt en egen tråd... Ad forfattere som skriver på nynorsk: jeg får ofte en følelse av at disse er mer oppmerksom på SPRÅKET, enn mange (noen) som skriver på bokmål. Det blir som du sier Jan; et rikere språk. Men jeg ser jo at det kanskje mest gjelder for oss som har en dialekt som ligger nær opptil nynorsk. Jeg hadde selv nynorsk på skolen, mens ungene mine hadde bokmål (skulle aldri gitt meg på det). I dag skriver jeg begge målformene alt etter som det passer, men må innrømme at nynorsken min ikke lenger er hva den var. DET har jeg tenkt å gjøre noe med og skriver litt nynorsk for meg selv i blant. Og jeg skal bli bedre! :-)

Du sa det, niets: Et skriftspråk som ligger tettere opp til det muntlige. Det var jo nettopp intensjonen til Ivar Aasen. Han smiler i graven nå, garantert!