Bokelskere.no

Vil påpeke at det var du som startet det hele ved å kommentere i "stjernekrig"tråden, som jeg så meg ferdig med og ikke ønsket å kommentere i. Jeg valgte derfor å stille mitt spørsmål til deg i en annen tråd hvor det jeg var interessert i fremdeles var like aktuelt- og fortsatt er. Etter å ha fulgt deg/ dere en stund er interessen litt dalende. Blir dessverre ikke klokere på hva du prøver å formidle. Er enig at dette begynner å likne på et teater. Et drama hvor partene gjør sitt beste for å overgå hverandre i dysterhet, "abnormaliteter" og buddhistiske retninger,hehe. Er målet å forvirre, være særest mulig eller er dette bare en lek med ord? Du behøver ikke å svare, jeg kommer sikkert ikke å forstå det uansett;)

Er lenge siden jeg falt av denne diskusjonen Ann Christin:-) Viktigheten av litteratur er i alle fall forsvunnet fra tråden. Er litt i tvil om det nå diskuteres buddhisme og meditasjon, - men er ikke sikker...

Når man ønsker et diskutere et helt annet emne så kan man kanskje starte en ny tråd i stedet for å "kuppe" en allerede eksisterende. Selvfølgelig kan en tråd utarte seg og få nye vinklinger, men dette synes jeg har havnet på helt ville veier.

Jeg må si, for å skape motvekt kanskje, at jeg finner dine innlegg i denne tråden om ikke alltid like lettfattelig så ihvertfall alltid givende. Jeg faller i tanker av å lese dem, og det kan bare være en god ting.

Det er vanskelig for meg å være enig i en zen-forståelse av verden, men perspektivet er likevel et veldig fengslende et. Og når man snakker litteratur er man nesten tvunget til å gå utenfor den i søken etter svar. Litteratur som terapi er uten tvil noe å diskutere, katharsis etc, ja, det er mye mer interessant enn hvorvidt "bøker speiler samfunnet" eller andre gjengse emner.

Det finnes vel en del skillelinjer i menneskets historie, hvor vår tenkning har endret seg, f.eks. ved innføringen av kristendom i Norge, industrialiseringen og første verdenskrig. På Homers tid trodde folk at kentaurer og satyrer hoppet rundt og lekte i olivenlunden deres om kvelden (ja, folk trodde vel endog på nisser og troll i Norge en god stund), og selv om vi ikke gjør det ennå så finner vi magien og mystikken ved dette fascinerende, eller kanskje forførende er riktig ord. Hadde vi trodd på troll hvis førskolelærerne ikke hadde avlivet dem fra fantasien? Hehe, jeg vet ikke, dette er et magert bidrag og ikke akkurat basert på idehistoriske eller antropologiske studier. Men ja, det er rart og litt skremmende å spekulere på hva folk i fremtiden vil søke som trøst og helbred i litteraturen. Og kanskje det er nettopp det vi må finne ut for at en ny retning skal blomstre. ;-)

Ja, det hjelper vel ikke stort å få svar og bekreftelser i litteraturen når disse bare skaper videre spørsmål. Hm ... Zen, bondeliv, fjellvandring eller seiling, de er vel de eneste utveiene fra 'den søkendes' evige runddans med lykken. ;-)

Da er vi kanskje i bunn og grunn "litt" enige også da? Og da er det jo litt synd at jeg har falt av, - for jeg klarte ikke å følge innleggene til slutt. Men at litteratur er terapi; ja det er vi enige om. Terapi, kunnskapsformidling og berikelse på så mange plan.

Fant noen kloke ord av en fredelig mann jeg tenkte jeg ville dele med deg og dine:)

"Happiness is when what you think, what you say, and what you do are in harmony." Mahatma Gandhie:)

Spennende:-) Jeg kan ikke min Gandhi (utover de mest elementære historiske stikkord). Klarer du å gi påstanden din innhold? Tviler ikke på at du kan ha rett.