Bokelskere.no

Blandt litteraturvitere har det ofte vært lite respektert å legge vekt på forfatteren som person i forhold til bøkers innhold (siden Proust?). Selv mener jeg at det må være naturlig å se på forfatterens liv når man skal tolke en tekst. Hvilken tid vokste de opp i? Hvilke meninger hadde de? etc. Hva mener dere om dette? Bør man lese en bok uavhengig av forfatteren?

Mulig jeg bommer på spørsmålstillingen, menå være leser er å være forsker/oppdager. Med det mener jeg at jeg som leser hele tiden leter etter bøker som kan appellere på min leselyst. Hvis en baksidetekst vekker nyskjerrighet leser jeg boken. Hvis boken gir meg noe, uansett hva, leter jeg etter fler bøker av den forfatteren.

Jeg vil ikke gå i den fellen at jeg leser bøker av en viss forfatter fordi "alle" mener at en burde lese ha/un. Jeg vil finne frem selv.

Jeg leser nesten bare underholdningslitteratur på et lett plan. Så forfatteren sjekker jeg ikke ut så mye værken i forkant eller i etterkant. Men det hender at jeg får en ny favorittbok, og da leser jeg gjerne litt om forfatteren for å finne ut gennerele ting og om hvilket andre bøker personen har skrevet.

Ellers så er jeg enige med mange under her at er en bok dyp, meningsfull eller faktabasert, er det greit å gjøre seg litt klokere på forfatteren. Hvis det er noe fra dens eget liv som går igjen i handlingen osv. Men nå må jeg innrømme at jeg leser ikke slike bøker. Er vel ikke voksen nok eller noe til å like de så veldig. Det er ikke min type litteratur.

Det nærmeste jeg har kommet å interessere meg for en forfatter på et dypere plan en navn og yrke må vel bli Edgar Allan Poe.

Kommer helt ann på hvilken type sjanger det er, hvilket inntrykk du sitter igjen med etterpå osv. Hvem som har skrevet mine favorittfantasybøker, er egentlig ikke så relevant for meg. hvem som har skrevet dokumentarbøkene derimot blir noe annet.

I dag var jeg på litteraturhuset og overvar en samtale mellom Gert Nygårdshaug og Anders C. Krogh. Det var fantastisk å oppleve at sistnevnte har det samme engasjementet som skinner gjennom i boken i "real life". Det gjorde boken hans( "Med jaguarens kraft") enda et hakk bedre enn den allerede var. Vanligvis bryr jeg meg mindre om forfatteren bak boken som person, men i dette tilfelle bidrar det til å gjøre helhetsinntrykket kraftigere^^ Jeg liker at de som skriver virkelig legger sjelen sin fra seg i arbeidet.

Jeg kan godt lese bøker uten å vite noe om forfatteren. Men det er alltid en fordel å få vite noe om livet og bakgrunnen til forfatteren, for slik å forstå bedre hva og hvorfor han/hun skriver som han/hun gjør.

Den gangen jeg leste trilogien om Alberte av Cora Sandel f.eks., var jeg enormt opptatt av at Cora selv hadde hatt en tilnærmelsesvis lik oppvekst, og livet til Alberte utviklet seg nesten som livet til Cora Sandel hadde vært. Hun hentet mye i Alberte-trilogien fra sitt eget liv, det er jeg ganske sikker på.

Nå liker jeg å lese bøker som er bygget på noe menneskene "bak" selv har opplevd. Slik som jeg er opptatt av at "kvinnene bak sløret" har begynt å fortelle om hvordan de har hatt det, og om hvordan de klarte å komme seg vekk fra et liv i undertrykkelse og underdanighet.

Du stiller et utrolig vanskelig spørsmål! Ideelt sett burde et hvert verk kunne stå for seg selv, uavhengig av hvem som har forfattet det (eller av tiden det er skrevet i, for den del). Teksten er tross alt det viktigste, det tror jeg de aller fleste av oss er enige om.

Når det er sagt, er det ikke tvil om at mange mennesker ønsker mer; vi vil gjerne lære å kjenne personen bak teksten også. Det sensasjonspregede (tabloide og nedrige???) i oss vil gjerne vite om Bjørnson virkelig var utro mot sin kone og ”beviste” det med å si Hopp, Karoline, hopp, om Shakespeare skrev alle verkene som er akkreditert han eller har lurt oss i flere hundre år, om Knausgård er selvutleverende eller ond… og om dette har påvirket deres forfatterskap. Personlig er jeg såpass enkel at jeg finner glede i å lese om forfatterne bak bøker jeg virkelig liker, samtidig som jeg synes det er interessant å sette teksten inn i en historisk kontekst. Tror ikke fantastiske bøker som f.eks Sult, Mrs. Dalloway og Ulysses kunne vært skrevet i dag, eller?

Enig med deg. Jeg liker å kjenne til forfatteren av boka. Hvor han/hun kommer fra, hvilket miljø han)hun har vokst opp i , hvilke holdninger han/hun har både politisk og ellers. I det hele tatt synes jeg det er en fordel ¨å vite mest mulig om forfatteren til den boka jeg har tenkt å lese.

Boka blir for meg mer interessant og det blir lettere å leve seg inn i og forstå det som er skrevet. .

Når det kommer til politiske holdninger kan det bli vanskelig, forfattere med ytterliggående politiske meninger kan skrive fantastiske bøker uavhengig av dette. Dersom man vet mye om forfatteren på forhånd kan man muligens også lese inn holdninger i bøkene som ikke er der. Som eksempel kan jeg ta de forfatterne jeg nå skriver særemne om, Celine og Hamsun. De støttet begge nazistene under krigen (det var faktisk helt tilfeldig at jeg valgte disse), men man finner ingen politisk propaganda i bøkene deres. Det kan være en fordel med kunnskaper om forfatteren, men man bør kanskje ikke lese for mye inn i det.

Skjønner hva du mener. Ei av de bøkene som har gjort mest inntrykk på meg er skrevet av Knut Hamsun og er lest 3 ganger. Synes likevel det er interessant å ha lest mye om forfatteren. Boka er ikke blitt noe dårligere av den grunn. :-))

Å lese en bok uavhengig av forfatteren? Ja det kan jeg godt gjøre i den betydning at jeg ikke trenger å "like" en forfatter som person for å lese bøkene hans/hennes. For hvordan kan jeg vite om jeg "liker" personen? Jeg får jo kun den informasjonen media evt personen selv ønsker å formidle.

Men når jeg leser "gode" bøker så blir jeg nysjerrig på forfatteren (ikke krim og "underholdningslitteratur). F eks så har jeg nettopp vært på bokbad med Kjartan Fløgstad, - og den kvelden gjorde at jeg ønsker å fordype meg litt mer i hans forfatterskap. Sigrid Undset er en forfatter som fascinerer meg og som jeg liker å lese bøker av, - og om. Nå er jeg litt mer enn normalt nysgjerrig på Knausgård og får meg med intervjuer med ham. For nettopp å kunne forstå hvorfor han skriver som han gjør, - og hvorfor det er så nødvendig for han å utgi bøkene sine slik som de er blitt (hensynsløse overfor romanfigurene).

Jeg vil gjerne lese litt om forfatteren, googler alltid på nye. Liker å se bilde av dem også. Det var engang en forfatter jeg var svært begeistret for. Så gjorde forfatteren noe så hensynsløst at jeg ikke greier å se noe fint i bøkene lenger. Det høres "feil" ut, men sånn ble det.