Bokelskere.no

Noe av det kjedeligste jeg vet er bokomslag med bilder fra en filmatisering av boka. Jeg ser sjelden filmen før jeg leser boka, og jeg opplever at bilder fra filmen på coveret forstyrrer min leseverden. Jeg vil selv dikte opp personene i boka!

Jeg foretrekker også at fargevalget er rimelig nøytralt, og at disse ikke skriker mot meg i grelle farger. Kanskje av den grunn har jeg ikke vurdert å skaffe meg "En dag" av David Nicholls, som Heidi nevner nedenfor (coveret er neon-orange). Forlaget må hoste opp noe bedre enn dette! Så derfor håper jeg at pocketutgaven blir bedre! Da skal jeg vurdere den seriøst! (Å kjøpe den, altså. Det kan imidlertid godt hende at jeg låner den av noen eller på biblioteket i stedet.)

Hvis omslaget gir meg assosiasjoner til kiosklitteratur, skygger jeg unna. I alle fall tar det mye lenger tid før jeg hiver meg frempå, og da skal jeg vite sikkert at boka holder visse litterære kvaliteter. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å forklare det på en enkel måte, men bilder av usedvanlig vakre heltinner, romantiske scener (par som holder rundt hverandre, eller som sitter på en hest som rir inn i solnedgangen) eller lignende er vel ting som gjør at jeg ikke hopper på en slik bok uten videre. Og jeg synes også at lekre feel-good-covere fort blir kjedelige. Prøver man å dekke til at boka ikke er virkelig god ved å pakke den inn i et lekkert omslag, kanskje?

Et par av de siste bøkene jeg har kjøpt har etter mitt syn henimot perfekte covere. Den ene heter "Et halvt liv" og er skrevet av Nobelprisvinneren V.S. Naipaul. På forsiden, som er svart, er det bilde av et par briller. Dette coveret gjør meg fryktelig nysgjerrig på innholdet! En annen bok heter "Fryktelig lykkelig" av Erling Jepsen, og tittelen kombinert med et par støvler som står opp ned i søla (?), går rett hjem hos meg! Dette gir selvfølgelig assosiasjoner til at lykken er påtatt eller falsk, eller ganske enkelt ironisk ment.

Coveret bør helst antyde noe om innholdet i boka, selv om dette ikke alltid er nødvendig. Et svært vellykket design på en serie - synes jeg - er coverne som preger Knausgårds Min kamp-serie. Det transparente preget til coverne gir meg assosiasjoner til sårbarhet, få innblikk i noe som er privat, bli invitert bak fasaden. Og at det er foretatt små nyanseforskjeller fra bok til bok, er brilliant! Når jeg og andre kaster et blikk på bøkene i bokhylla, vil vi aldri være i tvil om at det er tale om en samlet serie.

Helt avslutningsvis nevner jeg at det tidligere har vært en diskusjon her om forholdet mellom innhold og cover/smussomslag, så jeg lar diskusjonen om dette ligge nå. (Innholdet ER så klart viktigst - ingen tvil om det!)

Min kamp-serien vant faktisk prisen for årets vakreste bokomslag/voksenlitteratur i år, så der er det mange som er enige med deg. Og takk for tipset om den andre diskusjonen, det har faktisk vært flere diskusjoner lik denne: http://bokelskere.no/tekst/5444/ http://bokelskere.no/tekst/51033/

Siden Min kamp-bøkene blir nevnt her, så måtte jeg ta en titt i bokhylla mi, der de fem Min Kamp-bøkene står oppmarsjert ved siden av hverandre nå... - Og det er jamen sant: De tar seg godt ut! :)

Så artig! Og gledelig! ;-)