Bokelskere.no

Jeg jobber som grafisk designer og elsker bøker. Jeg vet hva jeg synes er pent og hva jeg absolutt ikke liker ved en bokframside, men hva tenker dere andre? Har dere noen gang styrt unna, eller kjøpt, en bok på grunn av coveret?

Jeg trur jeg ikke bryr meg ekstremt om farge eller motiv. Kanskje underbevistheten min gjør det...for det er som regel noen type bøker med et visst cover jeg som regel plukker opp først i en bokhandel. Men jeg klarer ikke helt å finne ut hva det er som gjør meg tiltrekket av de. Men er det noe jeg faktisk legger merke til på et cover så er det fonten(skrifttypen), og hvordan den er plassert. Også så klart hva tittelen sier. Uansett, noen ganger er det at fonten ikke står til boka, eller at forskjellen mellom fonten til overskriften og forfatteren er så forskjellig at det blir stygt. Fonten kna være for prangende og gjort så mye ut av at det tar hele fokuset vekk fra en eventuell illustrasjon. Og noen ganger er det ikke illustrasjon i det hele tatt fordi teksten tar opp hele plassen. Det irriterer meg.

1. "Bavian" (novellesamling) av Naja Marie Aidt. Her er det plassert en stor brun firekant litt på siden og opp av senteret på coveret. Og så er skriften bare ramsett opp i et A4 system mitt i firkanten. Og i tillegg er resten av den lille bakgrunnen grå og kjedelig. Dette synes ikke jeg er pent.

2. "Nasjonalsatanistene" av Erlend Erichsen. Her skjønner jeg at fonten(teksttypen) skal vise til ordets betydning og sikkert bokens innhold. Men denne fonten synes jeg ble litt vel overpyntet! Den tar opp alt for mye oppmerksomhet. Det blir en gnissning mellom tekst og bilde, fordi de kjemper om oppmerksomheten.Og jeg vet at veldig mange bokcovere "leker" med (bl.a) tittelen, og mange steder fungerer det perfekt. Det gir en positiv virkning. Men ikke her!

3. "Påskeparaden" av Richard Yates. Er kan man nesten ikke lese hva som står. Og når fontvalg går utover lesligheten. Da er det noe galt.

Det er klart det øye liker, det interesserer. Det er ikke alltid innholdet tilfredstiller selv om bokomslaget er forlokkende.
Jeg leser en del eldre bøker og der er det ikke bokomslag i det hele tatt. Det er ikke alltid lett å velge ukjent når jeg ikke kan lese bak på boka som har vært vanlig i ganske mange år nå. Ja, sannlig om jeg vet når forlagene begynte med bokomslag.
Det krever kanskje noe annet når en velger eldre bøker uten omslag.
Da er det så fint å søke på nettet, det har hjulpet meg til å velge slike bøker flere ganger, men også her inne drysser boktipsene fortere enn jeg klarer å lese unna.

Som grafisk designer så liker du nok ikke svaret mitt :)
Jeg har aldri kjøpt eller ikke kjøpt en bok utifra bokomslaget.

Bøkene jeg velger å skaffe meg er på bakgrunn av følgende:

• samler på bøker fra forfatteren
  
• fått boken anbefalt
  
• lest om boken og historien har fenget meg
  
• leser bak på boken og faller for den
  
• fått boken i gave
  
• sett en god film og kommer over boken etterpå

sjekk ut www.bokvennnen.no

her finner du mange gode bokomslag.

flere er under produksjon!

Beklagelig nok er jeg visuel, og velger ofte både vin og bøker etter omslag. Har vinflasken en vakker og fargerik logo tar jeg den, det samme med bøker. Ikke alltid, men det er noe med det øyet først tiltrekkes av.....

Så nå at Karin Alvtegen kommer med ny bok,gitt ut i Sverige.! Bare utseende på den , uten å lese bak om handlingen , fikk meg til å få lyst til å lese boka. God stemning på Coveret. Også Joanna Harris sine bøker er utrolig stemningsfulle i utseende.

Leser nå en glimrende bok jeg ble anbefalt; De som ser etter tegn av Britt Karin Larsen, en bok jeg aldri ville kjøpt på bakgrunn av omslaget. For meg representerer omslaget en mismatch mellom form og innhold. Drømmeaktig, "kitchy" forside i duse farver som ser billig ut, men boken liker jeg.

Jeg tenker egentlig ikke så mye på coveret når jeg kjøper bøker. Men i sommer kjøpte jeg faktisk en bok på bakgrunn av akkurat dette: Kafka på stranden. Der er det nærbilde av en ansiktet til en sort katt som er helt lik katten min som forsvant kort tid før. Jeg hadde hørt mye bra om boka på forhånd, men det bildet var hovedgrunnen til at jeg kjøpte akkurat den utgivelsen.

Her har vi stoff til en ny krimbok: Katta forsvinner og havner på forsiden av en bok. Eieren leser og klarer etter mange intriger å løse gåten i boka og blir til slutt gjenforent med kjæledyret sitt.

He he :-)

Det slår vel ikke ut for å kjøpe boka, men det er fint når ryggen er pen, den ser jeg jo på i årevis. Finest er det at ikke ryggen er så dekorert at den stikker seg ut, eller om bokstavene er så store at de skriker ut i rommet. Jeg har et par bøker jeg har laget ny rygg på...

Jeg er så enig, Inger Johanne, ryggen er kjempeviktig!

Er enig med Rose-Marie om bilder fra filmer på framsiden av boka. Det er irriterende og ødeleggende. Jeg heller rekker ikke å lese alle bøkene før jeg skal se filmene, derfor dreper det mye av fantasien og det er heller ikke pent eller spennende med filmhelter på fremsiden. Det er bare kjedelig.

Jeg leser veldig mye krim og da liker jeg coverne litt mørke og dystre. Bilde eller illustrasjon som skal vekke mystikk og nysgjerrighet. Noe som gjør at jeg blir dratt til akkurat den boka.

Jeg er heller ikke fan av at framsiden eller baksiden er dekket av femmere og seksere. Det er stygt, også er jeg noe innmari lei av navnet til navnet Kurt Hanssen. En journalist fra Dagbladet som har kommentert nesten alle krimbøkene jeg har. Fins det ingen andre journalister? Også navnet Terje Stemland dukker ofte opp. Syns sitater fra aviser ødelegger mye av designet og det er heller ikke bestandig jeg er enig. Hvis jeg vil vite hva andre mener om boka undersøker jeg heller om det på nettet!

Jeg kjøper meg mange bøker av Stephen King, men jeg liker ikke pocketversjonene hans noe særlig slik som de er nå. Navnet hans er skrevet med barnslig skrift, bakgrunnsfargen er hvit og på midten er det bare et lite motiv. Nesten som om noen har bare slengt på noe uten å være heldig med komposisjonen. Jeg liker motiver som dekker hele forsiden, ikke små motiver som nesten svever på forsiden. Fryktelig irriterende.

Jeg syns det er svært iriterende med reklame for boka. Terningkast, spekulative utdrag fra div. avisomtaler samt corny baksidetekster, gjerne med en skrivefeil eller to. Bøker av Dag Solstad har ofte fine omslag syns jeg. (Skal ikke begynne å sitere Rema 1000, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) Er forøvrig enig i at Min kamp-bøkene har fine omslag.

Hm, siden du nevner skrivefeil, så er det noe jeg også legger merke til, på og i bøker... - og det kan det nok hende at jeg blir litt irritert over. Dårlig korrekturjobb er ikke bra.

Jeg tror ikke jeg har styrt unna en bok på grunn av coveret noen gang. Men hvis framsida er tiltalende, fin eller jeg liker den godt av en eller annen grunn, så er jo det en ekstra bonus. :) Kan ikke huske at jeg har irritert meg over ei bokframside.

Nei jeg har nok ikke det. Men jeg har latt være å kjøpe bøker på grunn av titlene på de. Jeg kjøper ikke bøker pga utseende, men pga titler og innhold.

Dette er litt flaut, men jeg lar være å kjøpe boka hvis jeg ikke liker utseende på den. Hvis jeg absolutt vil lese den, venter jeg til pocket-utgaven kommer som er billigere og håper også at bildet på framsiden er forandret til det bedre. Evnt. håper jeg å få se den på film en gang.

Jeg går ikke på biblioteket, for jeg understreker og skriver notater i alle bøker, så dermed er det utelukket. Det hender at jeg ei sjelden gang låner ei bok, men den kan jeg heller ikke notere i, så det er heller ikke en ideell løsning.

De fleste innbundne bøker (som jeg foretrekker) er jo ganske kostbare. Skal jeg betale 300 - 400 kroner for ei bok foretrekker jeg altså å like både innhold og cover. :-)

GLORETE bøker og spesielt RØDE bøker, er de bøkene jeg liker minst. Ei rød bok evnt. glorete bok her hjemme, vil se ut som rot som bør ryddes bort.

Mulig dette er litt sært. Men jeg elsker å lese og finner alltid bøker å kjøpe når jeg går inn i en bokhandel. :-)))

Hvis jeg aldri har hørt om boka/forfatteren, så har nok bokomslaget ganske mye å si. Er det derimot en bok jeg har blitt anbefalt, eller lest flere av en forfatter jeg liker, da bryr jeg meg ikke.

En bok jeg valgte kun pga omslaget er "Pinnsvinets eleganse". Den bare måtte jeg ha, fordi den var så fin :-) Boka var heldigvis veldig bra den og. Men akkurat den boka liker jeg å ha liggende på nattbordet bare for å nyte synet. På nattbordet har jeg kun uleste bøker - og "Pinnsvinets eleganse".

Når jeg tenker over det, så tror jeg at jeg har det omtrent som slik du beskriver det her mht ukjente bøker og ukjente forfattere. Vakre eller spesielle omslag på bøkene gir jo boka et ekstra plusstegn. Noen ganger er det slik at jeg bare blir dratt mot ei bok som sier: "Kom og plukk meg!" :)

Og når det gjelder nattbordet... - vel, boktårnene er ganske høye der, ja...

Noe av det kjedeligste jeg vet er bokomslag med bilder fra en filmatisering av boka. Jeg ser sjelden filmen før jeg leser boka, og jeg opplever at bilder fra filmen på coveret forstyrrer min leseverden. Jeg vil selv dikte opp personene i boka!

Jeg foretrekker også at fargevalget er rimelig nøytralt, og at disse ikke skriker mot meg i grelle farger. Kanskje av den grunn har jeg ikke vurdert å skaffe meg "En dag" av David Nicholls, som Heidi nevner nedenfor (coveret er neon-orange). Forlaget må hoste opp noe bedre enn dette! Så derfor håper jeg at pocketutgaven blir bedre! Da skal jeg vurdere den seriøst! (Å kjøpe den, altså. Det kan imidlertid godt hende at jeg låner den av noen eller på biblioteket i stedet.)

Hvis omslaget gir meg assosiasjoner til kiosklitteratur, skygger jeg unna. I alle fall tar det mye lenger tid før jeg hiver meg frempå, og da skal jeg vite sikkert at boka holder visse litterære kvaliteter. Jeg vet ikke helt om jeg klarer å forklare det på en enkel måte, men bilder av usedvanlig vakre heltinner, romantiske scener (par som holder rundt hverandre, eller som sitter på en hest som rir inn i solnedgangen) eller lignende er vel ting som gjør at jeg ikke hopper på en slik bok uten videre. Og jeg synes også at lekre feel-good-covere fort blir kjedelige. Prøver man å dekke til at boka ikke er virkelig god ved å pakke den inn i et lekkert omslag, kanskje?

Et par av de siste bøkene jeg har kjøpt har etter mitt syn henimot perfekte covere. Den ene heter "Et halvt liv" og er skrevet av Nobelprisvinneren V.S. Naipaul. På forsiden, som er svart, er det bilde av et par briller. Dette coveret gjør meg fryktelig nysgjerrig på innholdet! En annen bok heter "Fryktelig lykkelig" av Erling Jepsen, og tittelen kombinert med et par støvler som står opp ned i søla (?), går rett hjem hos meg! Dette gir selvfølgelig assosiasjoner til at lykken er påtatt eller falsk, eller ganske enkelt ironisk ment.

Coveret bør helst antyde noe om innholdet i boka, selv om dette ikke alltid er nødvendig. Et svært vellykket design på en serie - synes jeg - er coverne som preger Knausgårds Min kamp-serie. Det transparente preget til coverne gir meg assosiasjoner til sårbarhet, få innblikk i noe som er privat, bli invitert bak fasaden. Og at det er foretatt små nyanseforskjeller fra bok til bok, er brilliant! Når jeg og andre kaster et blikk på bøkene i bokhylla, vil vi aldri være i tvil om at det er tale om en samlet serie.

Helt avslutningsvis nevner jeg at det tidligere har vært en diskusjon her om forholdet mellom innhold og cover/smussomslag, så jeg lar diskusjonen om dette ligge nå. (Innholdet ER så klart viktigst - ingen tvil om det!)

Min kamp-serien vant faktisk prisen for årets vakreste bokomslag/voksenlitteratur i år, så der er det mange som er enige med deg. Og takk for tipset om den andre diskusjonen, det har faktisk vært flere diskusjoner lik denne: http://bokelskere.no/tekst/5444/ http://bokelskere.no/tekst/51033/

Siden Min kamp-bøkene blir nevnt her, så måtte jeg ta en titt i bokhylla mi, der de fem Min Kamp-bøkene står oppmarsjert ved siden av hverandre nå... - Og det er jamen sant: De tar seg godt ut! :)

Så artig! Og gledelig! ;-)

Mørke, dystre forsider tiltaler meg ikke spesielt. Enkle, cover med litt duse farger er nok mer min stil. Vanligvis kjøper jeg ikke bøker ut fra kriteriet: Hvilken er vakrest, men hvis jeg finner, en for meg, ukjent bok med en spennende, vakker eller interessant forsideillustrasjon ville jeg nok lettere tatt den opp og lest omtale og resymé bak på boken enn om det var intetsigende, svart med for eks et dødningehode på forsiden;) (Ops veeeldig lang setning,tja)

La plutselig merke til at cover på "Bumerang" av Tatiana de Rosnay og "Vidunderbarn" av Roy Jacobsen er meget like. Begge gir assosiasjoner til sommer og bad, den ene litt mer dyster dog enn den andre. Kunne nesten vært en serie;)

Jeg liker at bøker i en serie er nokså like i alle fall. At man kan se at de hører sammen i bokhylla. Også ikke for mye neonfarger. De skal jo stå samlet. Jo Nesbø sine bøker er ok utseendemessig. En dag" av David Nicholls er grusom. Selvfølgelig er innholdet det viktigste men jeg ville ikke hatt 30 like av denne boken. (En dag). Min mor har flere gamle , altså riktig gamle i ekte brunt skinn, det er nydelig og nostaligsk. De hadde nok blitt dyre i våre dager og ikke så mange kanskje.? Men har forfatteren selv noen innvirkning på coveret.? Ang farger osv.?

Jeg er helt enig, slike gamle bøker er alltid utrolig vakre. Så var det også et realt håndarbeid den gangen i motsetning til sånn det er i dag. Forfatteren kan velge å ha en mening om coveret, og det har de ofte.