Bokelskere.no

En av historiens mest oppskrytte bøker, men god å ha før ex-phil.

For no' tull, I <3 this book!!!!!!! Og filmen, ikke minst.

Hehe, skjønner at du er ute etter å provosere, og jommen lar jeg meg rive med på et vis ;-) Vet ikke med hvilken faglig tyngde du uttaler deg, men jeg mener det er ganske så snobbete å kalle en av norges mest leste og eksporterte romaner for oppskrytt. Du får selvfølgelig lov til å mene det, og du har jo flere med deg, men jeg mener nå likevel at det blir litt navlebeskuende å komme med en slik påstand. Litt sånn "se hva jeg tør å si!" :-)

Og, ja- jeg er en av de som har lest og liker boka. Ser selvfølgelig den nytten du påpeker ved ex-phil, men det er mye mer ved Gaarders bøker som fenger meg. (Og som burde fenge og antagelig fenger bokelskere :-) )

Generelt synes jeg det er det fascinerende med dobbeltheten som finnes i flere av bøkene. Hva er virkelig, hva er fantasi? Liker når disse begrepene blir snudd på hodet på de mest overraskende måter :-)

Jeg lurer på om denne boka ikke ble litt offer for sin egen popularitet. Mange har lest den og mange har likt den, og det er vel og bra. Men mediadekkningen den fikk, nærmest som et fenomen, ble ganske voldsom. Og da skapes det forventinger som den kanskje tross alt ikke helt lever opp til. Også blir jo noen litt ekstra kritiske når en bok blir hauset så mye opp (megselv inkludert).

Jeg synes boka var grei nok, ikke vanskelig å lese, det hjalp meg sikkert litt at jeg er over gjennomsnittet interesert i filosofi og historie. Men når Gaarder begynte på det meta greiene og surret med virkeligheten og fiksjonen i fiksjonen (for å si det enkelt og ikke røpe for mye), da kjente jeg at jeg ble ganske lei og 'put off'.

Men bokas misjon synes jeg er god, og at den langt på vei får til - det å pirre interessen for filosofi og historie blant unge lesere. Og selv om mange har pirka og plukka på kvaliteten på filosofihistorien i boka, så synes jeg ikke det gjør noe at ikke alt er helt ifølge ex-phil pensum. Det er en interessevekker, ikke en grundig inføring i filosofi.

Men jeg tror det hjelper å være på riktig side av 25 når du leser denne, og gjerne under 20 også.

har ikke lest boken, og vurderer det sterkt, men er veldig i tvil. Men du som har lest den - jeg er veldig glad i kabalysteriet, minner sofies verden om denne?:)

---har svart deg på pm :-)

Jeg skal ikke si annet enn at denne var en reddende bok for meg, en virkelig venn i nøden. Den ble tatt ut fra bokhylla der den hadde stått ulest og støvet ned noen år, for å så å bli lest i frustrasjon rett før exphil-eksamen (på et tidspunkt da jeg egentlig hadde gitt opp hele faget og så for meg stryk og skam og vanære). Boka greide det kunststykket å snu snu oppfatningen min av filosofi totalt opp-ned! Fra å være et fag jeg hadde null interesse for og heller ikke hadde oversikten over eller skjønte alt (grunnet en tung og tørr pensumbok) til å bli et fag jeg fant utrolig interessant! Sofies verden ble for meg en fantastisk flott bok, både lærerik, spennende og morsom, og er nå en av mine favorittbøker.

Som Heidi sier så er det mye mer med den bortsett fra å være en "lærebok" også, og den dobbeltheten både fascinerte meg og løftet boka enda et hakk. Fikk meg en overraskelse eller to i løpet av lesingen kan man si! :)

Dette innlegget skulle jeg lest da jeg tok ex.phil, for det var et fag jeg mislikte sterkt. Jeg hadde ingen oversikt over pensum i det hele tatt, og eneste grunnen til at det gikk bra og jeg unngikk stryk og skam var at jeg hadde mappeinnlevering og ikke skoleeksamen. Når man får velge ut to av 20 oppgaver å skrive er sannsynligheten ganske stor for at man finner noe som kan være interessant.

Men kanskje jeg skulle lest Sofies Verden nå, og se om det kan forandre mitt syn på ex.phil og filosofi generelt, nå i ettertid.

Ja, for meg var den i alle fall en livredder! Jeg kommer nok til å lese den igjen senere også, men først skal jeg snuse litt videre på Gaarders andre bøker. Har 3 til i hylla som jeg ennå ikke har lest.

Åh, det høres herlig ut med mappeinnlevering istedet, kunne ha ønsket meg det jeg også. Men heldigvis berget jeg jo likevel, og fikk brukt masse eksempler fra boka i den oppgaven jeg valgte den dagen (lurer på om sensor har hørt dem før? Hehe :)).

Jeg syns den var oppkvikkende, noe annet, noe for seg selv. At den kan kalles tung forstår jeg, men man får til gjengjeld ett utbytte av å lese den som kan påvirke og endre mange sinn. Boka er tung i starten med alle filosofibrevene i dette kurset, noe av det var også kjedelig da jeg akkurat hadde hatt en hel del om antikkens filosofer osv. på skolen - på en måte å helle på enda glasset er fullt.

Og jeg syns boka blir noe dårligere på slutten, jeg likte ikke disse figurene som er der uten å bli sett, eventyrsfigurer osv. Men den er i alle fall verdt å lese, og jeg er lad jeg har lest den før ex.phil.

Jeg husker jeg likte den veldig godt, men ikke like godt som kabalmysteriet! Den var veldig tung i starten, men de siste 100 sidene klarte jeg ikke legge fra meg!

Som lærebok i filosofi synes jeg den gjør seg, Gaarder har en god måte å forklare ting på og få leseren til å tenke. Men som roman? Nei.

Jeg har prøvd å lese den flere ganger, men kom liksom aldri gjennom den. Prøvde til og med å bare hoppe over alle filosofkapitlene, men det hjalp ikke. Det er jo tung bok, og kanskje mest for spesialt interesserte. Jeg hadde egentlig gitt opp, men da jeg begynte på exphil ble boka tatt ut av bokhylla igjen. Denne gangen kom jeg gjennom. Jeg skjønner at boka er så populær som den er, samtidig skjønner jeg at den er en av oftets avbrutte bøkene i Norge. Nå som jeg endelig har lest den ferdig er jeg blant dem som synes den er bra, spennende, interessant, anderledes og lærerik. MEN, den er veldig tung å komme i gang med....

Helt enig, Dina. Denne var tung å komme gjennom. Ikke av mine favoritter i Gaarders litterære univers. Da likte jeg faktisk den nydelige lille boka Appelsinpiken bedre. :)

Da må eg si...det blei bare verre og verre...men har desverre ikkje sansen for Jostein Gaarder..selv om Sofies verden starta greit nok..

Min store favoritt er kabalmysteriet. Sofies verden er en fin måte å få innblikk i filosofien på, men det er vel kanskje ikke noen page-turner...

neei! skikkelig uenig :P leste Sofies verden da jeg var ca tolv. drømte om å bli filosof i flere år. elsket det fantastiske elementet ved den. tenkte mange ganger at jeg skulle begynne å legge igjen lapper med spørsmål i folks postkasser.

Jeg sier meg enig med den Hanne G. Boken er kjempebra!

Men, skjønner godt at folk som ikke liker filosofi synes den er litt tørr og tung å komme gjennom.

Jeg husker at jeg leste den da jeg var rundt 12 år jeg også, vi var på hytta i Hemsedal. Jeg lå i senga på rommet mitt og leste og leste, bare avbrutt av lunsj og middag, og boka var lest ut på en dag. Jeg elska den da, og den er fortsatt en av mine favorittbøker. Men jeg synes Kabalmysteriet er en millimeter bedre. Er dog ikke enig i at Sofies Verden ikke er en "pageturner" - det er da vitterlig mye mer i boka enn bare filosofibrevene?

Jeg leste den når jeg gikk i 5. klasse tror jeg. Var stoor fan av Gaarder, hadde lest kabalmysteriet før denne. Jeg synes ikke denne var noe som helst vanskelig å komme ignennom, tok meg ikke så lang tid heller. Også var den så nydelig. Etter denen boken leste jeg alt jeg kom over av gaarder :- )

samme her, ble helt Gaarder-frelst etterpå :)

Jeg leste et sted at den skulle være Norges mest kjøpte og minst leste bok?

Forundrer meg ikke. Selv om jeg likte den kjempegodt og fikk mye ut av den, så har de aller fleste jeg har diskutert den med, innrømmet at de ikke har lest den ut ;) Ofte har de gitt opp ganske tidlig.

Det tror jeg så gjerne. Jeg er en av dem som eier en slik bok, men som aldri kommer til å lese den. ;-)

Ja, enig...meget oppskrytt...

Hmm. Det er nok noe i at den er ihjelsnakket. Men for et barn er den fantastisk mystisk, at tidene går i hverandre og egentlig er den ene historien bare inni den andre, og det satt i gang SÅ mange tanker i hodet mitt da jeg var liten! Men jeg har ikke lest den siden, i tilfelle jeg skulle oppdage svakheter, som kanskje er det dere snakker om.. Tenk hvis jeg ikke blir like revet med!?

Jeg har ikke hørst så mye skryt om Sofies verden her hjemme. Jeg vet jo at den har solgt godt over store deler av verden, så det var nok en bok som kom til rett tid - rett bok til rett tid, kan en si. Jeg synes den er godt laget, rett og slett, og jeg har nærmest brukt den som en oppslagsbok for å se hva som står skrevet om den og den "skole" i f.eks. filosofi.

Jeg prøvde å lese denne boka, men kom ikke lenger enn til side 50. Det var rett og slett altfor kjedelig. Jeg håper for Gaarders del at den er bedre utover i boka, for ellers er jeg ikke i tvil om at den er oppskrytt. :)

Jeg har ikke lest Sofies Verden som ROMAN. Som kjent leser jeg ikke romaner. Jeg har nærmest brukt den som oopslagsverk - jeg ville se og lære noe om hva boka inneholder som f.eks. Karl Marx, Sigmund Freud, osv. Og der ble jeg overrasket over hvor godt stoffet er lagt til rette for unge mennesker. Samtidig får en repetert og sjekket sitt eget syn på slike ting.

Leste den før jeg tok ex.fak og elsket filosofidelen. Gaarder er virkelig flink til å gjøre ting lett forståelig og interessant. Samme gjelder Arne Ness synes jeg, uten sammenligning eller :-D

Jeg synes også boka var tung å komme gjennom, men man lærer "ting og tang" av å lese den! Mange interessante kapitler og et funn for "hobbyfilosofene".

En bok som virkelig får deg til å jobbe med de små grå og lure på hva som er meningen med både det ene og det andre. Fabelaktig:)