Et annet dop for egoet er facebook, ble så gørrelei av alle som skrev innlegg om alt de gjorde og ikke gjorde, og fikk et utall "tilbakemeldinger" om hvor flink de var osv. osv. Har nå slettet så og si alle "vennene", og bare beholdt noen søskenbarn, og et par nære venner som bor langt "hjemmefra". Fysj og fysj.. Ja ja litt på siden dette her, men kom bare til å tenke på det når jeg leste "dop for egoet" i forrige innlegg:)
Viser 1 svar.
Ser den. Selv har jeg ikke noen facebook-konto, jeg følte en svak vemmelse som økte i styrke for hver gang jeg logget meg på, og stakk derifra før jeg egentlig forsto hva som vekket avskyen. Kanskje er det litt av den samme følelsen jeg i blant kan få når jeg går på kjøpesenter, for mennesker i masse virker å omforme usikkerhet til overdreven bekymring knyttet til egen fremtreden. Det blir for meg falskt og tilgjort, fasaden forteller meg ikke noe, men distanserer meg fra mennesker når det er alt jeg ser. Facebook er et vepsebol for selvutlevering av den aller minst interessante sorten. Vel, dette var et sidespor!