Bokelskere.no

Jeg opplever ofte at det tar litt tid å komme inn i en bok, at jeg må lese en del sider for å få fatt i handlingen og venne seg til forfatterens språk. Er det noen som har erfaringer med bøker som fenger umiddelbart?

Siden ingen har nevnt "Heart of darkness" av Joseph Conrad gjør jeg det. "Haiene" av Bjørneboe fenget også umiddelbart. Men enig med Jan, for meg er dette unntakene som bekrefter regelen...

Den siste boken som fenget meg umiddelbart er Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård. Jeg kommer definitivt til å lese alle seks. Jeg har i grunn ikke ord for hvor bra jeg synes det er at han gjør det han gjør, skriver disse bøkene. Min kamp 1 har gitt meg sterke opplevelser det uten tvil blir flere av, og ikke minst en hel haug av ting å tenke på. Satan så bra det er, både innhold og hvordan den er skrevet. Jeg tror definitivt samtiden står ovenfor seks viktige bøker.

Jeg ble umiddelbart fanget av Jeanette Winterson's Fyrvakt.Den starter med å presentere hovedpersonen og setter den litt eventyrlige stemningen i boka. En fin liten bok :)

Med alle disse lenkene så blir det til at man går og småtenker på bøker man har lest.

To bøker til som fenget meg fra starten av: Postmannen av Antono Skarmeta og Arven av Sidney Sheldon. Den første fordi jeg skjønte at dette ville bli en "fin og rolig" bok, den andre fordi jeg elsker komplotter og her skjønte jeg fort at noe spennende var på gang.

Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer fenget meg umiddelbart.

Det samme gjorde Garps bok av John Irving.

Henger meg på Ekstremt høyt og utrolig nært. Den fenget umiddelbart og hele veien gjennom for min del. En veldig spesiell fortellerstemme som bærer hele boka.

Jeg har lest en del ungdomsbøker det siste året og her er det flere som fenget meg umiddelbart. Jeg kan nevne Dødslekene av Suzanne Collins og Darlah av Johan Harstad spesielt. Harry Potter gjorde også det i sin tid. Dette er viktig når man skal anbefale bøker til ungdom (som jrg gjør i min jobb) som er litt skeptiske til å lese, og dette er også veldig gode bøker.

Ja, det er viktig for ungdom (voksne også) ikke å gå lei etter bare noen få sider. Gode lesevaner kan motiveres av drivkraft fra første side.

"Mysterier" av Knut Hamsun. Til og med tittelen fenger,

Enig, Kjell. En av grunnene til at jeg likte boka så godt.

Absolutt! Når jeg tenker meg om, er mange av Nygårdshaugs bøker sånn. Kanskje derfor jeg liker bøkene hans så godt.

The New York Trilogy av Paul Auster. Får man ikke lyst til å lese videre etter disse første geniale sidene, kan man like godt legge boka fra seg.

Den står på lista ... :)

Italo Calvino . "Hvis en reisende en vinternatt". I den opprinnelige utgaven startet faktisk historien på coveret og fortsatte på innsiden av innbindingen; originalt og effektivt. Jeg klarte ihvertfall ikke å legge fra meg boken igjen.

Jeg leste den for mer enn 20 år siden, lånte den vekk i ren medmenneskelighet og ekstase over bokens kvalitet, og fikk den aldri tilbake. I ettertid har jeg kjøpt et nytt eksemplar som ligger og venter på meg, nostalgifaktoren er skyhøy. Undres på om den stadig er like oppsiktsvekkende god, originaliteten kommer den aldri til å miste.

Så godt at Italo Calvino blir omtalt. Prøv også Klatrebaronen av samme forfatter. En flott histore om en gutt som klatrer opp i et tre og der blir han.

En ukjent bok for meg, Anette. Takk for godt tips. Jeg har tenkt og tenkt og kommet fram til at i hvert fall Dverghesten var en slik bok for meg. Jeg mener, hvem vil ikke fortsette å lese når ting detter ned fra bokhyller sånn helt av seg selv?

Disgrace av J.M Coetzee hadde en interessant første side som gjorde at jeg var helt med fra første stund. Og syns det er en flott bok.

Av en eller annen merkverdig grunn har jeg aldri lest noe av Coetzee. Selv om jeg har en forkjærlighet for Sør-Afrika og har vært der mange ganger. Og særlig fordi Svenska Akademien valgte ham ut i 2003. (DET er et panel av litterater jeg har respekt for.)

Hvilken bør jeg begynne med, hvis jeg skal gjøre meg kjent med Coetzees forfatterskap? Den du nevner, Disgrace?

Jeg er ikke spesielt bevandret i Coetzees forfatterskap selv, har kun lest Disgrace og begynt på Elisabeth Costello - sistnevnte tror jeg du fint kan skippe i første omgang, imponerer ikke så veldig, men Disgrace likte jeg jo veldig godt så hvorfor ikke starte med den? Siden jeg likte den så har jeg tenkt å lese mer av ham, vet at Før barbarene kommer/Waiting for the barbarians har fått noen priser, og hørt fine ting om den selvbiografiske "Youth" .(er vel en før der igjen om barndommen også)

Syns Disgrace var veldig fin å lese på engelsk, og jeg er ikke spesielt god i engelsk. Elsket den fordi den var så tvetydig, kan leses på mer enn et plan stiller mange spørsmål uten å insistere på noen svar. I tillegg syns jeg den var ganske spennende.

Tusen takk for god anbefaling, Eirin. Nå står den på ønskelista.

The Reluctant Fundamentalist, av Mohsin Hamid, har den første siden jeg noen gang har lest!