Dette er noe av det såreste jeg har lest.
Viser 3 svar.
Kommet godt i gang med denne nå.Den er skrevet i en blanding av kjærlighet og skrekkblandet forakt. Det kommer et vendepunkt...når og hvorfor skjedde dette? Prøver å gjøre meg noen tanker om det.Etter hvert blir jo skammen, fortvilelsen, medynken med denne faren hun en gang var veldig stolt av på mange måter, og glad i..det som overskygger hele forholdet. Randi
Har begynt på den nå...den skiller seg vel ut fra en "vanlig" roman, hva nå det er. Fortellingen virker ganske troverdig,og den gir jo en interessant skildring av arbeiderklassen i Sverige på 1970 tallet. De politiske brytningene og forskjellene mellom venstre og høyre fløy har fått en ganske livaktig skildring, - til å være sett gjennom et barns øyne, er det vel i overkant modne betraktninger. Men "barnet" skildrer vel dette i etterkant, så da så - får det vel passere.
Etter min mening mener jeg at en sann historie bør være troverdig. Jeg tenker det særlig med tanke på at forfatteren selv forteller om sin barndom på en så ærlig og åpent unik måte.
Sist sett
