Strøksnes får tydeligvis sympati med de to dødsdømte etter hvert som han blir kjent med dem, og kanskje også fordi han opplever noe av det samme som dem - å bli anklaget for spionasje i kongo. Boka blir mest interessant etterhvert når strøksnes gradvis går fra å bli observatør, til selv å bli observert. Men man blir ikke så mye klokere enn før om denne merkelige saken, de holder kortene fortsatt tett inntil kroppen. Det er tydelig at de har mye å skjule...
Sist sett
