Må innrømme at jeg kan såpass lite om rytme og versefot, at jeg var nødt til å lese meg opp. Fant ut at Shakespeare, som du sier, oftest brukte blankvers/jambisk pentameter. Dette fordi blankvers minte mest om måten man snakket på i Elizabeth-tidens England.
Når jeg leser skuespillene til Shakespare merker jeg selvsagt når rytmen skifter, men jeg har hatt til gode å se nærmere på dette, til nå. Takk for inspirasjonen!
Jeg fant blant annet en artikkel om The Comedy of Errors (s.26) der forfatteren, Ros King, forklarer hvordan Shakespeare bruker brudd på rytme. King sier blant annet at Shakespeare brukte rytmebrudd som en dramaturgisk funksjon. Karakterene lytter, snakker til og gjentar hverandre – dette etterlikner vanlig dagligtale. Andre brudd på rytme kan være med på å illustrere en konflikt. Jeg tror, som deg, at Shakespeare gjennom rytmebrudd også ville si noe om karakterenes stand, uten at jeg dessverre kan komme med noen eksempler. Skal bli en enda mer bevisst leser fra nå av!
Viser 3 svar.
Nå skal jeg over og lese den artikkelen, jeg også, Anja, den ser interessant ut, og jeg liker meg jo så godt litt ute på viddene... for det er vel så at jeg har lurt dere med meg litt ut i periferien nå, er jeg redd, i forhold til å diskutere handlingen i stykket...
Interessant artikkel! Det er jo absolutt ikke å rote seg ut på viddene å se på språket i en tekst, og her er jo versemålet en del av teksten som det er all grunn til å se mer på i en skikkelig nær-lesing av stykket. Det er DA det blir moro! :)
Sjekket Henry VI part 2 igjen, og her snakker Cade i prosa. Her får det jo en ekstra effekt siden Cade også vil ta livet av skrivekyndige.