Bokelskere.no

Har dere lagt merke til hvor mange lik som blir oppdaget av hundeeiere som er ute og lufter tasselabbene sine til alle døgnets tider i krim bøkene? Hvor hadde disse likene blitt av hvis ikke våre gamle trofaster hadde snust dem opp? Hadde de bare ligget der, til noen tilfeldig snublet over dem etter en tids forråtnelse, kanskje etter en natt på by'n og litt mindre edru, snublende ut i krattet for å gjøre hva vet jeg. Eller hadde de bare forsvunnet i det store intet, havnet i savnet statistikken som nr etthundreogørtenettellerannet? Noen tanker? Når jeg er ute med snusehunden min er jeg egentlig veldig glad for at det eneste han har snust opp er rådyrkadaver, fugl og annet uidendifiserbart. Bare ikke noe som ligner på mennesklige knokler eller andre kroppsdeler. Nå skal jeg dypdukke ned i lørdagskrimmen og lese videre om en labrador som finner liket av en ung pike og blir lei seg fordi hun ikke vil leke....

Hva kan jeg si? Jeg har selv brukt en hund til å finne et lik (i en krimroman, altså ...). Det er sjelden folk klatrer rundt i skråninger, graver under trerøtter og dermed snubler over lik. Hunder liker å snuse, liker å grave - de er perfekte til den bruken, og det gjør det mer troverdig. Noen må jo finne liket som morderen har gjemt! Kanskje er det mer lettvint å bruke en hund - m.a.o. at vi som krimforfattere litt late?

Nei, jeg tror ikke at det er latskap fra forfatterenes side, det er bare som du sier; en lettvint måte å finne et lik på med en hund som er høyt og lavt. Det blir ikke helt det sammen med en katt eller et marsvin liksom. Settingen er troverdig med en hund, og la oss håpe mange hundeeiere lufter hundene sine i fremtidens bøker også, og at båndtvangen ikke er til hinder for grelle likfunn!!! :D

Jeg er i grunnen veldig glad for at hundene mine og jeg aldri har kommet over noe menneskelik noengang. Men døde dyreskrotter har de vært flinke til å finne!

Hos Agatha Christie er det oftere hushjelper, gjerne medbringene et tebrett som finner liket, men med tanke på åstedets art, trenger man vel ikke frykte at nedgangen i antall hushjelper skal gjøre kriminalpolities arbeid mer komplisert.

Desverre så er vel det et yrke som er på sterk retur, men jeg liker scenarioet. Er stor elsker av Agatha Christie og Sir Arthur. Har en forelskelse gående med de gamle mestere. Og det er en og annen hund tilstede der også. Til og med en som fikk skylden for at hans eierske ramlet ned trappen.

Enig. Har ofte tenkt på det selv:) Eiere som tar en gåtur med hunden, noen ganger hender de at de slipper den løs og lar den bli borte en stund, og når bikkja er minstenkelig lenge borte og eieren finner den igjen, oppdager eieren at bikkja snuser/slikker på en menneskehånd, fot, er hva det enn måtte være som stikker opp gjennom vegetasjonen. Men hva skulle vi ha gjort hvis vi ikke hadde hunder med ekstremt god luktesans?:) De sporer jo opp nesten hva som helst. Det er helt utrolig! Dean Koontz skriver veldig mange bøker hvor hunden (spesielt golden retrievere, eller hva det heter). Han har til og med gitt ut en bok om hunden/hundene sine. Spesielt har hunden hans Trixie hatt stor innflytelse i bøkene hans.

I bøkene om forunderlige Odd Thomas dukker det opp en spøkelseshund som er til stor nytte. Jeg liker Dean Koontz, han har en fantasi som er helt utrolig.

Har ikke fått lest Odd Thomas serien, men har hørt bare positivt om den og har alltid hatt lyst tilå lese den, så den skal jeg få med meg. Spøkelseshunder også gitt:) Han må virkelig være glad i hunder:) Ja, han skriver godt og har livlig fantasi, men syns personlig at Stephen King er hakket bedre:)

Hmm...de hadde vel sikkert blitt funnet likevel får vi håpe. Mine hunder jakter nå bare levende fugler, får aldri tak i noen. Og det eneste minsta finner og tar med fra grøftekanten er kvister. Men nå tviler jeg på at jeg noen gang kommer til å finne et lik i grøftekanten her hvor jeg bor, for her skjer det aldri noe kriminelt, rart, ekkelt eller skummelt. Ikke et slikt sted man forventer å finne et lik i hvertfall.

Jeg har en blandingshund som snuser opp alt som lukter, levende eller dødt. Han har kommet med levende fugler i munnen, uten å skade dem. På fjellet en gang fikk han tak i myrsnipa, den var lettere sjokkert men frisk og hel. Han er halvt retriver så det er vel det som driver han til å hente alt mulig. Vi bor på landet men alikevel på et sted som det skjer ting og tang. Men har ennå ikke funnet noe som er en kriminalroman verdig.

Helt klart :D

Hmm...kom på at det er en skadeskutt bjørn som driver å herjer ikke så langt her ifra. Så kanskje jeg/hunden min finner en død bjørn snart...eller en død sau, eller kanskje en død bonde! :p