Fint at du utfyller bildet av datidens publikum, det trengtes etter det jeg skrev sist. Nå visste jeg vel at teater den gang var folkeforlystelse numero uno eller deromkring - men tar jeg feil når jeg tror at damer av samme stand som stykkets Katherine eller deromkring, neppe var så ofte i teateret som sine ektemenn? Jeg innbiller meg at de damene helst hadde å holde seg hjemme, og ikke reke i teateret og blande seg med den gemene hop... ELLER? Jeg tenker at hvem som kunne forventes å befinne seg på tilskuerplass, spilte inn i hvem teatertruppen belaget seg på å tekkes - hadde det vært mange "Katheriner" og "Biancaer" blant publikum, hadde det vel vært viktigere å slenge til dem et ben også, ved å la striden mellom K og Petruccio ende med poeng til Katherine også.
(Forresten, vent: jeg slo opp nå: han heter PETRUCHIO, uttales peTROK-iå, ikke Petruccio, som måtte blitt uttalt peTROtsjå... Jeg har lært forskjellen på CHI og CI ved hjelp av Chianti-vin og cappucino... God drikke er bra for så mangt! ;-P)
Viser 1 svar.
Jeg er enig med deg i at det trolig var få kvinner fra høyere stand som tok seg en tur på teater, til det var denne forlystelsen sett på som for vulgær i Shakespeares samtid. Tror som deg at skuespillenes innhold ville vært annerledes om de var skrevet for den høyere klasse (eller for kvinnene av denne klassen).
Da jeg var på omvisning i The Globe, fikk jeg forøvrig vite at publikum av høyere byrd faktisk var plassert ovenfor scenen... De fikk ikke med seg stort, men det var vel den gang som nå viktigere å bli sett, framfor å se!
Petruchio: interessant.. I min versjon av stykket er navnet Petruccio, men det er godt mulig at det opprinnelig var et annet. Takk for uttale-leksjonen!