Bokelskere.no

Jeg tenkte litt på at sjøl om Sly er en veldig liten del av stykket, så kan det ikke være tilfeldig at han er med. Shakespeare drev liksom ikke med tilfeldigheter. Stykket er et play-within-a-play, der publikum på scenen er en fattig fyllik, ikke ulik en del av det ”ordentlige” publikumet. Til denne delen av publikum vil ”lav komikk”, som inkluderer utstrakt bruk av puns, slapstick og kvinnemishandling, appellere, gi Shakespeare til smør på brødet og bekrefte samfunnets patriarkalske, hierarkiske orden. Men hvorfor brukte Shakespeare denne teknikken når Sly blir så lite vist fram? Han plasserte også handlingen, riktignok i tråd med samtidens mote, i Italia. For en del av publikum vil dette være med på å bekrefte for dem at ”Jo da, slik behandler man sine kvinner i utlandet også”. Men er det ønsketenkning fra min side når jeg håper Shakespeare hadde tenkt litt lenger? Ved å bruke play-within-a-play-teknikken og plassere handlingen i Italia, distanseres publikum fra handlingen på scenen. Når de går ut fra teateret har de riktignok ledd og kost seg, men kan det være at noen av dem tenkte at her gikk Petruccio langt over streken? Dette er ikke måten å behandle sin kone på. Kan det være at Shakespeare ønsker å ironisere over denne måten å behandle kvinner på og slik kritiserer denne typen ”kone-temming”?

Det blir litt som i Donald, det er morsomt både for store og små fordi voksne og barn skjønner ulike sider av humoren.

Jeg tror du har rett i at Shakespeare hadde flere enn en tanke i hodet av gangen.. Det er klart at skuespillene skulle more almuen, men i tillegg virket de jo som den rene folkeopplysningen. Ofte ble nyheter spredt gjennom disse stykkene, da de var en enkel måte å nå folket på. Skuespillene prøvde også ofte å påvirke folkeopinionen, for eksempel kunne de grandiose historiske skuespillene påvirke folket til å støtte kongehuset i en konflikt..

La oss håpe at dette gjelder for The Taming of a Shrew, også. Jeg vil så gjerne unngå å bli skuffet over Shakespeares kvinnesyn.. Tross alt skapte han også kvinneskikkelser som, til tross for at de først ble lykkelige når de fant en mann, ikke lot seg underkue. Jeg tenker da blant annet på Beatrice, min favorittkarakter.