Bokelskere.no

Nei, originalteksten jeg har lest er slett ikke mer Sly-spekket enn din. Men; i tillegg til teksten er det tatt med noen alternative (slutt)scener, siden skuespillet har versert i forskjellige varianter (The first folio-versjonen inneholder ikke disse scenene).

Jeg er veldig enig i at det er stor forskjell på å lese Shakespeare-stykker ut fra dikterens samtid, sammenlignet med å lese dem med nåtidens øyne. Det er klart (?) vi kvinner i dag lar oss provosere av synet på Katherine og hvordan hun skulle håndteres (temmes!). Tror som deg at dette neppe var like sjokkerende den gang… Likevel; Katherine er en svært interessant figur jeg liker godt. Jeg fasineres over at Shakespeare i mange skuespill skapte sterke og selvstendige kvinneskikkelser, til tross for at de ble spilt av menn og at de først blir lykkelige når de har fått seg en ektemann…

Det var nok en god del kvinner i publikumet på The Globe og The Swan i Shakespeares tid; de prostituerte kjøpte seg gjerne groundling-billetter, rett og slett fordi det kostet lite for en teaterbillett og fordi bygningen ga ly for vær og vind. I tillegg var teateret sett på som underholdning for folk flest… Med andre ord; helt annerledes enn i dag!

Fint at du utfyller bildet av datidens publikum, det trengtes etter det jeg skrev sist. Nå visste jeg vel at teater den gang var folkeforlystelse numero uno eller deromkring - men tar jeg feil når jeg tror at damer av samme stand som stykkets Katherine eller deromkring, neppe var så ofte i teateret som sine ektemenn? Jeg innbiller meg at de damene helst hadde å holde seg hjemme, og ikke reke i teateret og blande seg med den gemene hop... ELLER? Jeg tenker at hvem som kunne forventes å befinne seg på tilskuerplass, spilte inn i hvem teatertruppen belaget seg på å tekkes - hadde det vært mange "Katheriner" og "Biancaer" blant publikum, hadde det vel vært viktigere å slenge til dem et ben også, ved å la striden mellom K og Petruccio ende med poeng til Katherine også.

(Forresten, vent: jeg slo opp nå: han heter PETRUCHIO, uttales peTROK-iå, ikke Petruccio, som måtte blitt uttalt peTROtsjå... Jeg har lært forskjellen på CHI og CI ved hjelp av Chianti-vin og cappucino... God drikke er bra for så mangt! ;-P)

Jeg er enig med deg i at det trolig var få kvinner fra høyere stand som tok seg en tur på teater, til det var denne forlystelsen sett på som for vulgær i Shakespeares samtid. Tror som deg at skuespillenes innhold ville vært annerledes om de var skrevet for den høyere klasse (eller for kvinnene av denne klassen).

Da jeg var på omvisning i The Globe, fikk jeg forøvrig vite at publikum av høyere byrd faktisk var plassert ovenfor scenen... De fikk ikke med seg stort, men det var vel den gang som nå viktigere å bli sett, framfor å se!

Petruchio: interessant.. I min versjon av stykket er navnet Petruccio, men det er godt mulig at det opprinnelig var et annet. Takk for uttale-leksjonen!

Jeg satt også og ble nesten litt fortvilet over kvinnesynet som kom fram i dette stykket. Den behandlingen Katherine blir utsatt for, først av sin far som vil få henne bortgiftet for en hver pris, og så av Petruccio med både fysisk og emosjonell mishandling… Men så så jeg etter hvert at det kanskje er opptil flere måter å se Katherine på:

*opposites attract, og kanskje blir hun virkelig etter hvert forelsket i sin myndige og macho mann, og han i henne. Det fins visst slike kvinner som alltid faller for the bad boys har jeg hørt. At mannen hersker over henne, er et tegn på hans kjærlighet, den man elsker tukter man osv. I så fall er hun oppriktig i sin avslutningstale:

Den ærefrykt som undersåtten skylder

sin fyrste, skylder kvinnen jo sin mann,

og blir hun trassig, tverr, sur, vrang, og nekter

underordne seg hans gode vilje,

er hun da annet enn en frekk rebell

og sviker mot sin herres kjærlighet?

*eller Katherine står der som et offer og er virkelig knekt og ødelagt av Petruccios sjåvinistiske mishandling, sett med våre 2010-øyne. Hun har gitt seg, og innfunnet seg med sin skjebne. Her er vi igjen inne på praktisk overlevelsesstrategi som flere av Shakespeares kvinner har vært nødt til å ty til. Som dere skriver, Anja og Annelingua, så er vel dette i tråd med samtidens kvinnesyn, en kone skal adlyde og underordne seg sin mann, samfunnets orden og harmoni er gjenopprettet.

*eller Katherine er ironisk i avslutningstalen. "Yepp, kvinner skal undreordne seg mannen... særlig!" Hun har, som du skriver Anja, vist seg som en sterk og oppegående kvinne som er i stand til å ta igjen verbalt med Petruccio. Hun er vittig og intelligent i så pass stor grad at hun later som hun har gitt seg på slutten av stykket og bare venter på å komme hjem for å fortsette "krigen". Hun er liksom ikke typen til å gi seg. Enten aner ikke Petruccio hva han har i vente når han sier ”Jeg tok gevinsten”, eller han skjønner Katherines ironi, og elsker henne for det?

Veldig fine observasjoner, Karamella! Håper at den siste teorien din er den riktige, jeg likte Katherine for godt til å se henne underkuet og bekjempet...

Heia Karamella, der fant du en løsning som er til å leve med for oss 2010-damer: selvfølgelig forbeholder vi oss retten til å tenke på Katherines vegne at "Siste ord er ikke sagt...!", og setter vårt håp og vår lit til at soga held fram etter teppefall, og DA, vår godeste Petruccio, DA skal du ikke være for trygg....

;-D

Så hyggelig :) Mulig jeg overtolker da, men jeg leste at stykket har vært satt opp på teateret med en ironisk Katherine på slutten noen ganger.