En pulserende fortelling, både en psykologisk triller og et rop om hjelp. Om dette unge menneske som ikke mestrer det sosiale spillet, som ser seg selv gjennom andres øyne og som til slutt ender som overgriper, drivende formålsløst av sted i en stadig sterkere strøm. Det er vanskelig å ikke kjenne seg igjen i skammen og sårbarheten. I bakgrunnen skimtes fedrenes arv, borgerskapets ynkelige dobbeltmoral og fasadebygging.
Knausgård tar stadige avstikkere med poetisk snert. Litt opplysingsarbeid overfor leseren unner han seg også uten at det hemmer fortellingen. Litt strammet opp kunne den nok ha vært, men en fantastisk bok er det.