Noe av det første jeg tenkte da jeg hadde lest 4-5 sider i Trollkrittet var at det er helt utrolig at denne boken først ble utgitt i 1948. Den er ulik fra noen annen bok jeg har lest, og har virkemidler jeg syns var utrolig fengslende. En flott bok som jeg tipper vil fenge veldig mange barn.
Viser 9 svar.
Hvorfor kjente jeg ikke til denne da jeg var barn? Nå har jeg lest og humret meg gjennom merkelige hager og fjell, sytete og skrytete lissomvenner og andre vesener, både humske og uhumske. Det eneste jeg savnet under lesinga, var noen barn å lese høyt for. Trollkrittet er ei perfekt høytlesings- og pekebok!
Ja - Trollkrittet er en av bøkene jeg er vokst opp med, takket være eldre søskens boksamling... Her byr Zinken Hopp på sprelske påfunn både i språk og handling. Og illustrasjonene er også helt topp! Noen gang lurt på hvordan en bageluff ser ut? Vel - det spørs om den er ramsket og rimket, naturligvis. Bare spør trollet Konrad, så tegner han den for deg... (Det var Konrad han het, var det ikke? Jeg har ikke boken i egen hylle, men jeg mener jeg husker historien om Jon og Sofus temmelig godt, så mange ganger som jeg leste den...)
Hjertelig takk! Igjen!
Det var akkurat dette jeg lette etter, pålitelige bokelskere som kunne anbefale meg Trollkrittet. En bok jeg gikk glipp av i min barndom. Tror du den passer for meg nå? Født i samme år som Trollkrittet kom ut for først gang...
Alibiet er høytlesing for et til sommeren elleve år gammelt barnebarn. Denne høytlesingen er blitt en tradisjon. Et avgjørende kriterium for valg av bok er at både barnebarn og mormor skal ha glede av den. Et kvalitettegn etter min mening!
Stas å kunne smykke meg med "pålitelige bokelskere"-benevnelsen, da gitt! ;) Jeg skulle tro at du skulle kunne ha glede av Trollkrittet også i voksen alder, Lillevi - det er litt i "Tutta og Makronelle"-gaten, vi har jo vært inne på dem her inne før.... Jeg vil faktisk våge å påstå at Trollkrittet litterært sett er kommer best ut av en slik sammenheng, men humoren er litt av den samme. Min søster og jeg kan fremdeles plutselig begynne å snakke om at noe er både rimket og ramket - en av våre særere fellesreferanser, antagelig. (Du får lese boken, så ser du hva det betyr.) Om den passer for elleveåringen din (ja, hun er jo din også, selv om det er en generasjon i mellom)... Det KAN være at hun er litt for gammel akkurat nå - hvis jeg husker rett, nevnte du en gang da du lette etter lektyre til høytlesingen sist sommer, at hun har begynt å lese "voksenbøker"? Da er det noen barn som synes de liksom må distansere seg fra "barnslige greier" - jeg tror du får prøvelese og bedømme selv!
Jeg forsøkte å finne den på bokhylla.no, men det ser ut til at akkurat den har de ikke scannet inn (merkelig nok). Derimot fant jeg en annen barndomsfavoritt (også blant bøkene som var nedarvet fra mine søsken), og som jeg først nå fant ut at Zinken Hopp har oversatt: bøkene om Privatdetektiven Ture Sventon! De er opprinnelig svenske, og først i voksen alder oppdaget jeg at det fantes flere enn den første som jeg lenket til her. Jeg fikk tak i et par av oppfølgerne for noen år siden, og jeg kan fremdeles more meg over absurditetene i historiene om Ture Sventon. Det KAN være at de kan falle i smak hos deg og din datterdatter - hvis hun da ikke føler seg for stor til sånt tull...
Det hadde vært gøy om du etter hvert kommer tilbake og forteller hva du synes, dersom du sjekker ut Trollkrittet, Ture Sventon, eller noe annet!
Jepp, da jeg tilbake med betraktinger om Trollkrittet!
Det aktuelle barnebarnet er i mellomtiden blitt 14 og leser på egen hånd Drep ikke en sangfugl. Men jeg har da fått sneket meg til innimellom med høytlesing av Trollkrittet – til stor glede for oss begge! 14 år er kanskje akkurat så gammelt at du kan se en «barnslig» bok med et litt voksent blikk. I sannhet en bok for «Barn i alle aldre» (bokhyllen jeg har plassert den i). Jeg er fascinert av barnebøker som appellerer til voksne. Synes det sier mye om kvaliteten ved disse bøkene. Dette var altså mitt første møte med denne herlige boken, og jeg støtter alle godordene som allerede er sagt!
Enig meg deg i at Trollkrittet rommer noe av den samme humoren som i Tulutta og Maronelle, en bok jeg lo masse av som barn. Angående den litterære kvaliteten kan du nok også ha rett. Kunne være fristende å lese den på nytt. Eller kanskje de to aparte damene bare skal få være et fjernt og fint minne ...
Jeg tror Zinken Hopp var en interessant dame - og fortellergleden hennes bare bobler over i alle påfunnene i Trollkrittet. (De har fremdeles ikke noen digitalutgave tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider, men jeg oppdaget da jeg sjekket nå, at illustratøren het Malvin Neset. Ham har jeg da virkelig aldri hørt om før, mon tro hvem han var?) Det gleder meg at boken falt i smak hos deg (og din datterdatter!) - men direkte overraskende var det dog ikke. ;D
Enig med deg: barnebøker som også appellerer til voksne bærer et eget kvalitetsmerke. Du har lest Barbra Ring, ikke sant? Barnebøkene hennes leser jeg like gjerne i dag, både av nostalgiske årsaker (jeg vokste opp med min fars "Peik" og "Fjeldmus"), og fordi Ring har både humoristisk sans og et skarpt blikk for barns behov og innlevelsesevne. Hun skriver ikke ellevilt slik som Zinken Hopp kan - det er kanskje litt mer sammenlignbart med tonen i barnebøkene til Dikken Zwilgmeyer? Derfor er jeg snar til å hapse til meg "nye" Barbra Ring-titler dersom de dukker opp i en brukthandel eller lignende (Så leser jeg gjerne Rings voksenlitteratur også, men den kjente jeg jo ingenting til da jeg var yngre.)
Trollet heter Komle. :)
Jeg syns en av de aller beste "vendingene" i boken er der det er tegnet inn et bilde av denne heksen, med beskjed om at man må ta en god titt på henne fordi hun bare går rett ut av boken (og så de inntegnede fotsporene). Helt fantastisk!
Selvfølgelig het trollet Komle! Takk takk, det var godt å få på plass det. Heksen het fru Monsen, ikke sant? I alle fall husker jeg tegningene av henne og fotsporene hennes - helt suverent, ja! Nå håper jeg virkelig at noen foreldre her inne oppdager denne tråden, og sørger for å få tak i Trollkrittet til sine poder...
Forresten kom det en bok OM Zinken Hopp for et par år siden, den kan jeg anbefale deg å snuse opp; hun var en dame med mange strenger å spille på.
Fru Monsen ja, det stemmer! Jeg la ut beskrivelsen av henne på sitater, jeg syns bare den er så goood! :)
Tusen takk for tipset om bok, det skal jeg se nærmere på! :D