Bokelskere.no

Kapittel 132, "The Symphony", må være en av de mest skjønne og meningspakkede passasjene i verdenslitteraturen. Er det prosa, poesi eller drama? Jeg vet ikke. Prosaens flyt er der, men poesiens ynde og dramaets intensitet er heller ikke fraværende. Akk, skal jeg lese noe like vakkert på ny, etc etc, eller er min uskyld som leser revet bort? Av alle bøker, av all litteratur, er det få andre enn Moby Dick jeg med like stor oppriktighet kan si å elske. Hm ...

Vakkert sagt.