Bokelskere.no

Tenkte jeg skulle prøve noe nytt her. Jeg har akkurat avsluttet en romanserie (Ildfuglen), og er nå i gang med en ny. En ting er hva jeg i mitt lønnkammer synes er bra seriemateriale, men hva synes serielesere? Hva gjør en romanserie god? Jeg er ikke ute etter en serieide - tid/sted/hovedkonflikt er på plass. Men jeg er nysgjerrig på hva lesere mener om hva som gjør en serie god? Hva gjør en serie dårlig? Er det elementer som absolutt bør være med? Hvorfor foretrekker lesere historiske serier lagt til Norge, f.eks? Hva med overnaturlige ting? Hva er det som gjør at man velger en serie i salgshyllen fremfor en annen? Jeg er klar over at dette er veldig individuelt, men derfor er det også spennende. Det er utrolig mange som har glede av serier og jeg regner med at folk også har meninger om dette. Alle innspill er spennende her!

Hei. Leser for tiden Fossefall som er en fin og spennende romanserie. Prøvde meg også et par bøker av Livets lenker (men ga opp). Men et must i romanserier (og andre bøker) så krever jeg stort sett at det er med noe overnaturlig. Hjemsøking, gammelt sagn som blusser opp igjen av en eller annen grunn, forbannelser. Jeg vet ikke hvorfor, men syns det er så fryktelig spennende. Har lest om det i mange variasjoner uten å bli lei. Det er det som pirrer nysgjerrigheten min. Det som er mellom himmel og jord som vi ikke kan forstå/finne forklaring på. Det gir meg lyst til å lese videre i alle fall. Litt mord og mysterier er heller ikke noe å klage over:)

Kan slenge inn noen ting jeg ikke liker/liker i full fart her.

Først: Enig med Ingrid. Det må være spenning hele veien. Gjerne flere saker på én gang også, en to-tre mysterier eller spenningsmomenter/handlingstråder (eller noen andre fremtredende karakterer utenom hovedpersonen) som man kan følge parallellt, og som gir variasjon. Jeg liker at innholdet er "bredt", hvis jeg får til å forklare meg riktig her.

En menneskelig hovedperson. Ja, la henne gjerne være vakker og klok og tøff slik at vi liker henne - men la henne også for guds skyld ha menneskelige svakheter og kunne gjøre noen tabber. Verste jeg vet er når hovedpersoner blir så vakre, kloke, forstandige, anstendige og ufeilbarlige (eller hva det nå er de er velsignet i overflod med) at jeg istedet begynner å irritere meg over dem enn å like dem... Det har skjedd flere ganger...

Styr unna "gjengangere" (gjelder helst ved lengre serier da). Er det noe jeg misliker og lett blir irritert av, er det fiender som igjen og igjen og igjen kommer tilbake i serien og lager kvalm og problemer. I en serie jeg følger har samme kvinnemennesket herjet i over 30 bøker nå ved ujevne mellomrom, og kommet tilbake for å ødelegge for hovedpersonen... Jeg tenker bare: "Kjære vene, kan ikke forfatteren ta livet av deg snart? Jeg er drittlei!". Igjen et irritasjonsmoment.

Romantikk er ikke så nødvendig for min del heller. Jeg foretrekker heller gåter, hemmeligheter, skjulte hendelser fra fortiden som skal nøstes opp og annen dramatikk istedet. Selv om romantikk forsåvidt er koselig det også. Det kan gjerne være med, men det trenger ikke å dominere.

Overnaturlige hendelser og litt skrekk og gru er heller aldri dumt. Gjerne blandet med overtro o.l., spesielt om det er fra litt eldre dager.

Og så er jeg veldig glad i mye tidskoloritt! Ikke at bøkene trenger å nærmest virke som faktabøker på noe vis, men at det vises at forfatteren har satt seg grundig inn i den tiden h*n skriver om. Og dermed kan flette inn detaljer der det passer i handlingen. Spesielle ord på gjenstander/bruksting, navn på dager (tenker på sånne primstavdager), detaljer i forbindelse med arbeid/gjøremål, trekke inn viktige ting fra samtiden/forskjeller o.l. (leser blant annet en vikingserie der det kommer godt frem at samfunnet var helt annerledes da, spesielt mtp. verdier og menneskesyn). Alt sånt og mere til.

Dette var noen tanker herfra en fredagskveld :)

Har ingen erfaring med serier. Det nærmeste jeg kommer er "Hulebjørnens klan", men etter å ha lest denne tråden forstår jeg at det ikke kvalifiserer. Uansett høres dette spennende ut. Kanskje jeg skal prøve meg på en serie... etter å ha lest alt annet jeg har på vent:)

For meg er det viktig at historien ikke taper seg fra bok til bok. Forfatteren må klare å holde spenningen oppe hele veien. Nå har jeg lest stort sett bare Margit Sandemo når det kommer bokserier, og hun klarer å holde interessen min ved like hele veien gjennom seriene. Jeg velger nok fort ting som har med det overnaturlige å gjøre, men det er jo fordi det er en interesse jeg har. Generelt sett liker jeg ikke klissete romantiske romaner, som desverre er så og si alle bokseriene jeg har funnet. Men ingen regel uten unntak.