Bokelskere.no

Hvordan føler dere for å låne bort bøker. Jeg får litt vondt i magen når jeg ikke har alle bøkene i hylla. Av erfaring låner jeg nå bare ut bøker til nærmeste familie slik at jeg vet at jeg kan få dem tilbake hvis det skulle dra ut. Selv så låner jeg på biblioteket og av faren min. Det kjennes best slik. Har lånt ut til andre tidligere, og det var det, borte var bøkene, og folket hørte jeg lite eller ingenting fra. Litt ugrei oppførsel det der. Jeg har alltid skrevet opp hvem som har lånt hva og når. Viser jeg til det så er det jeg som er paranoid. Men alt jeg vil er at de som har lånt bøker av meg bør forstå at de faktisk er mine, jeg har betalt for dem, ofte dyre bøker. Men, det er jo bare en bok sier de, Blasfemi sier jeg. Bøkene er den delen av livet mitt som jeg anser som en del av meg selv. Jeg har også lånt bøker av andre i en tidligere del av livet, og jeg vet at bøker gjerne er savnet så de ble levert tilbake nesten før jeg hadde lest dem. Fant ut at det var bedre å bruke biblioteket. Er jeg paranoid,sær og gnien? Eller forsiktig med noe som betyr mye for meg? Det siste håper jeg.Har respekt for andres ting blitt underminert? Klart det finns mange som ikke er slik, er det jeg som har vært spesielt uheldig? Andre som har erfaringer med utlån av bøker?

jeg bare gir bort alle mine boeker, jeg.

Jeg er bibliotekar og vant til å låne ut bøker (film og musikk) både i jobb og fra min private samling. Mange spør meg om jeg kan anbefale en bok og ofte har jeg et eksemplar i hylla mi hjemme også. De siste årene har jeg gitt bort en god del bøker (til familie, venner og jobb) fordi det ikke er plass til mer hjemme. Da har jeg gått over hvilke jeg absolutt vil ha og de er jeg nøye med å få tilbake etter utlån. Jeg låner også mye selv på mitt bibliotek og andre folkebibliotek - kjempefin ordning! Oppfordrer de jeg kjenner til å bruke biblioteket mer - især når de klager på at bøkene er så dyre. Låner nesten aldri bøker av andre privat. Bøker er svært personlige eiendeler og setter preg på hverdagen vår. Det bør dere si når dere låner ut. Da skjønner de sikkert at de må levere boken tilbake i god stand.

Jeg er også veldig glad i biblioteket. :O)

Har ikke noe problem med å låne ut bøker, men låner ikke vekk bøker jeg vil beholde til hvem som helst. Er det en bok jeg allerede har lest, og ikke har planer om å lese igjen med det første gir jeg den heller til den som vil låne den. Sparer plass hos meg, og boka havner hos noen jeg håper og tror vil sette pris på den.

For eksempel så ga jeg en bok om Fremmedlegionen til en kompis, siden jeg visste at han hadde interesse for Fremmedlegionen. Det viste seg at han hadde begynt å lese boka for en del år siden og likt den, men den hadde forsvunnet når en kompis hadde lånt den.

Det var jo flaks for ham som hadde lånt den bort da..Det der med å låne bort bøker er et alfa omega virker det som, det er bare så synd at noen ikke forstår "låne" konseptet. Da er det jo bedre å gi dem bort slik som du gjør. :O)

Tidligere lånte jeg gjerne ut bøker, og det var ikke noe problem, for jeg fikk dem alltid tilbake. Men jeg har visst etterhvert fått en annen type venner og bekjente. Jeg fikk litt sjokk da jeg oppdaget at noen av dem jeg hadde lånt ut bøker til, ikke ga dem tilbake, og noen til og med påstod de ikke hadde lånt dem. Så nå er jeg litt forsiktig med å låne ut bøker jeg vil ha tilbake, til de jeg ikke helt stoler på. Derimot gir jeg gjerne bort bøker jeg ikke kommer til å lese igjen. Jeg trenger å rydde plass til nye bøker, og det er bedre at andre også får lest dem enn at de bare står og støver ned og tar plass.

Her hos meg støver de ikke ned, jeg elsker å stelle med bøkene mine, tørker støv av dem, leser litt, finner ei bok jeg skulle ha lest osv.

Det er synd at folk som låner ikke "husker" at de har lånt dem, det har jeg brent meg på også, så nå er jeg ytterst restriktiv til å låne bort. :O)

Her i huset har jeg en egen "lånte-bøker" plass, hvor det akkurat nå ligger 8 stk bøker. Disse har jeg lånt av 3 venninner og en nabo. Til gjengjeld har 2 av disse personene noen av mine bøker til utlån. Vi låner masse av hverandre, og må skrive navn i bøkene for i det hele tatt å huske hvem som eier hvilke bøker - for de går videre til den ene etter den andre etterhvert som vi kjøper dem. Ikke sjelden ringer vi til hverandre og sier: "har du en bok jeg ikke har lest?" eller "nå leser jeg en bra bok, den må du bare låne etterpå". Og vi har ikke hatt noen problemer med å ikke få bøkene tilbake til hverandre. (Vel, jeg har for øyeblikket 8 bøker som ikke er mine, innrømmer det, men hun som eier flest har ikke plass hjemme til dem før jeg får tilbake mine, he he...)

Det må jo være helt supert med et slikt godt samarbeid! Jeg byttelåner på den måten bare med mora mi.

For øyeblikket har jeg ei bok som jeg lurer på hvor er blitt av, forresten. Det hender jo at det er noen andre også som får låne ei og annen bok innimellom, og så er jeg så dum at jeg ikke noterer det ned noe sted. - da blir det å etterlyse boka, da, men det er ikke alltid like greit, for det kan jo hende at den har gått videre i flere ledd allerede...

Kjempefin ordning. Skulle ønske alle kunne være slik. Jeg har nok lånt ut til feil personer. Eneste jeg byttelåner med er min gamle far. Han er like nøye og glad i bøkene sine som meg. Et sted skal man ha det fra.:D

Jeg låner sjeldent bort bøker, men om noen spør så får de låne. De fleste bøkene mine er pocketbøker og jeg kommer ikke til å lese dem igjen, da er det ikke så farlig. Jeg vil jo gjenre at folk skal lese gode bøker. Jeg låner ikke bort bøker jeg vet jeg vil ha vanskelig for å få tak i igjen, bøker som kostet en del eller bøker jeg har et spesielt forhold til(der utgaven er vesentlig) uten at jeg vet at jeg får dem igjen.

Jeg låner gjerne ut bøker da jeg ønsker at flest mulig skal lese mest mulig. Dette har ført til at jeg har måttet kjøpe noen favorittbøker både to og tre ganger, men pytt, pytt!

Jeg har hatt det litt sånn, men nå gir jeg bort bøker, det føles befriende å slippe å ha et så tett forhold til ting, selv bøker. De jeg har lest har jeg jo "i" meg, og kom til at det er svært få bøker jeg leser to ganger allikevel.

Jeg syns ikke du er gnien, sær eller paranoid. Da er i tilfelle jeg også det... ;) Jeg er også glad i bøkene mine, og har det nok litt på samme måten som du beskriver det her. Så jeg låner helst heller ikke bort bøker til andre enn familien.

Jeg er heller ikke spesielt glad i å låne ut bøkene mine, men gjør det til mine nærmeste venner. Er absolutt ikke redd for å kreve dem tilbake - jeg mener, (som deg), de er jo mine, det er da bare naturlig at jeg vil ha dem tilbake - i tillegg til at jeg hinter til at jeg gjerne vil ha dem tilbake i samme tilstand som jeg lånte dem ut i, eller ihvertfall så godt som. Bøker er tross alt til for å leses, og da blir de gjerne litt bøyd i ryggen.

Bøker kan være ekstremt viktig for de som er glad i å lese. Personlig vil jeg helst eie de bøkene jeg syns er bra, og det er ikke rent få. Har faktisk planer om å anskaffe meg et personlig bibliotek med årene, litt sånn som Belle fra Skjønnheten og Udyret. Foretrekker da også at de da også ser noen lunde bra ut. Må innrømme at Robert Jordan-bøkene mine, som alle er mellom 600 og 1000 sider, ser noe slitne ut, men det kan jeg tåle tatt i betraktning at for å få lest ut en så tjukk bok må du ha den med deg en del steder.

Jeg har også lånt ut bøker, som jeg aldri har fått igjen, eller som har blitt ødelagt ( og så har den personen kjøpt samme boka til meg, men da som pocket, selv om min var innbundet. GRRRRR). Liker egentlig heller ikke å låne ut bøker, men så blir jeg så begeistret for enkelte bøker, og er da veldig snar å si når jeg snakker om boka til andre at " ja, men du kan få låne boka hos meg". Men er nok likevel mer selektiv nå enn tidligere på HVEM jeg låner bøker til...

Jeg låner de fleste av bøkene jeg leser på biblioteket, så eier ikke så veldig mange selv, men er ikke kjempeglad i låne bort hverken bøker eller andre ting. Er en smule pertentlig, og min erfaring er at de færreste behandler ting like pent som meg. Så jeg forstår deg godt!

Har ikke de store problemene med å låne ut bøker (så lenge det ikke er praktutgaver eller samleobjekter), men kvier meg veldig for å låne ut tegneserier. Hadde en barndomskompis som var vilt dårlig til å behandle tegneserier pent (knøvlede sider, søling med mat osv), så det henger vel igjen siden da. Men noe av grunnen er vel også at tegneseriealbum er samleobjekter i langt større grad enn "vanlige" bøker. I tillegg så er de som regel dyre (tradebacks er latterlig dyre her til lands) og kan være svært vanskelige å finne pga forholdsvis små opplag.

Heldigvis så er de fleste som er interessert i å låne spesifikke tegneserier over gjennomsnittet paranoide når det kommer til egne samlinger, og behandler dermed lånte seriealbum tilsvarende pent.

Bøker er da på ingen måte mindre verdt enn tegneserier! (Ingen får riktig nok låne Nemi-bladene mine, spesielt ikke min søster, men likevel...)

Bøker kan for mange ha stor affeksjonsverdi, og da spiller ikke prisen noen rolle.

Ikke helt ukjent, har en sønn som samler på Transformers blader, og sliter vettet av seg for å få tak i gamle pent brukte eks. Ingen får røre de bladene.

Det gjør meg ingenting å låne bort bøker. Hvis en bok er bra, er det bare fint at flere får lest den. Om det tar laaang tid før jeg får den igjen syns jeg ikke det gjør så mye. Jeg har som regel noe å lese på hjemme uansett. Når det gjelder romaner og slikt syns jeg ikke det er så nøye om jeg får dem igjen i det hele tatt. Jeg leser dem som regel ikke mer enn en gang uansett. Nå må det nevnes at jeg utelukkende kjøper pocket og/eller tilbudsbøker til STERKT nedsatt pris. Det meste lånes på biblioteket. Ingen vits i å bruke mer penger enn nødvendig på bøker og da blir ikke tapet så stort heller hvis en bok blir borte.

Jeg forstår deg godt. Jeg har lett for å låne bort bøker, for jeg er så ivrig etter å dele bokopplevelser med andre. Men, dessverre, mye forsvinner for meg på den måten. Enda det alltid står skrevet navn i boka. Syns det er trist at gode bøker forsvinner for meg på den måten... Selv er jeg forsiktig med å låne av andre, det hender jeg gjør det, men da er jeg redd det skal skje noe med den.

Uff, liker ikke å låne eller låne bort bøker lengre. Ikke til noen eller av noen uansett forbindelse til personen. For mange mange år siden så var jeg den personen som ikke leverte tilbake en bok og det likte jeg ikke selv. Jeg lånte ofte en del bøker av en venninne. Og en gang hadde jeg klart å lage et klissete matfingeravtrykk i en bok, og så klart så ble hun sur for dette, det er kjempeforstårlig! Så neste gang der igjen jeg lånte en bok lovte jeg at jeg skulle være ekstremt forsiktig med boka. Men halveis ut i boka, mens jeg satt og leste, bladde jeg den ene siden så fort at jeg rev halve siden i to. Jeg ble kjemperedd og kjempe lei meg. Nå hadde jeg jo sviktet venninnen min. Det ente da med at jeg ikke turte å si noe, eller levere tilbake boka. Jeg hadde den hos meg i flere måneder. Tilslutt sa venninna mi at hun hadde ryddet opp i bøkene sine, og kvittet seg med en del...og at jeg bare kunne beholde den boka jeg lånte for hun likte den ikke noe særlig likevel. Da var jeg så klart ute av knipen, men samtidig med det fikk jeg enda mer dårlig samvittighet. Har vel enda ikke fortalt henne dette, og nå har vi ikke kontakt mer heller desverre.

Og når det kommer til utlån av mine bøker til ander så får jeg selv angst. Var akkurat ferdig med en bok for noen en måneds tid siden, som jeg synes var kjempebra og følte at mamma også burde lese den. Men hun drev allerede på med en bok, så jeg skulle bare legge den igjen så skulle hun lese den etterhvert. Men sist jeg var innom henne så så jeg boka ligge på halvtolv inne imellom en stabel av papirer og masse rot, kanten på smussomslaget var helt rifflete og ødelagt. Jeg ble helt sjokkert over hvordan hun kunne bare slenge boka mi rundt slik. Men siden hun er min mor så sa jeg ingenting.

Å låne bort bøker blir nok det samme som å låne bort cd r: du ser de aldri igjen..

Jeg syns ikke du er paranoid, sær eller gnien. Jeg låner ikke bort ting til folk jeg ikke er trygg på vil gi dem tilbake - uoppfordret. Hater å havne i situasjoner der jeg må purre etter ting som faktisk er mine, og så er det liksom jeg som er idioten. sukk

Jeg låner ut bøker til dem som spør, - og noen ganger er det jeg som spør om de vil låne. Joda, det har hendt at jeg ikke har fått bøker i retur, om inn ikke så mange gangene. Surt? Ja, men likevel så synes jeg at utveksling/lån er en fin ting. Selv låner jeg også bøker av andre, - og leverer tilbake. Og jeg har også merket at når man låner til og av hverandre så får man også et annet utgangspunkt for å diskutere bøkene, - dette skjer ofte på "tilbakeleveringstidspunktet". Så jo: jeg tar sjansen og låner ut, men passer alltid på å merke bøkene mine med navn. Har klistermerker m/eget navn som jeg klistrer på omslaget.

Når vennene dine har et slikt forhold til å levere tilbake bøker, er det ikke rart at du ikke låner bort bøker. Jeg har to eksemplarer av to bøker, begge ble lånt til en venninne som insisterte på at boka ikke var hos henne. Men hun er så skvær at hun kom med dem da de dukket opp under en "arkeologisk utgravning". Jeg behandler bøkene mine nokså pent, men jeg har en venninne som leser bøkene sine maksimalt åpnet i 45 graders vinkel. En gang kjøpte jeg et nytt eksemplar til henne, for min egen sjelefreds skyld.

Jeg låner bort bøker til folk jeg stoler på, og jeg får dem alltid igjen i god stand. Når jeg har lest en bok som begeistrer meg, så må jeg dele den med dem rundt meg - "Denne er så bra. Den handler om ..... Vil du låne den? Vær så god!". Så jeg er kanskje en liten "bok - pusher"? :-)

Jeg vegrer meg litt for å låne bøker av andre da, men det er fordi jeg helst vil eie bøkene jeg leser.

Jeg kvier meg nok for å låne bort ting, og ser veldig ann hvem jeg låner bort til. Men bøker som jeg har lest har jeg sjelden problem med å låne bort. Jeg leser sjelden bøker flere ganger, og bortsett fra noen få favortittbøker(som jeg sjelden låner bort), så er det ikke noe problem om jeg ikke får igjen en bortlånt bok. Jeg har noen venner jeg stadig låner bøker av, og låner bort bøker til, det er kjempefint det assa.

Jeg låner sjelden bort ting, for jeg har blitt flinkere selv til å sette pris på det jeg har. Husker før på ungdomskolen og videregående at jeg lånte bort cder. Jeg angret meg bittert en gang da jeg lånte bort en Backstreet Boys cd (som var hellig for meg på den tiden) og som jeg bare hadde kjøpt for noen uker siden da. Lånte den til ei i klassen. Fikk den tilbake med riper på coveret og heftet inni var noe revet og hakkete på kantene. Utrolig irriterende. Jeg var jo veldig glad i den cdn og gikk og kjøpte meg en ny utgave siden den var blitt så stygg. Siden da har jeg ikke lånt noe til noen så mye. Vil helst ha tingene for meg selv, bøker, filmer, cder, osv...De skal jo tross alt vare en stund og det blir for dyrt hvis noen låner og herper det jeg har. Så jeg beholder det som regel for meg selv.

Vurderer å låne bøker på biblioteket, men er ennå litt usikker. Jeg elsker biblioteket og elsker å gå dit, MEN, jeg hater å se utgaver av bøker hvor som folk har lånt også viser det seg på noen av sidene er det neseblod og noen sider med snørr. Det er så kvalmt. Kom over mange slike bøker da jeg lånte de på biblioteket da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Skikkelig ekkelt. Jeg vil låne bøker som er noenlunde rene og behandlet med respekt, men det er synd at ikke alle ser på bøkene som verdifulle:( Det er de jo på mange måter:)

Når jeg leste innlegget ditt nå så fikk jeg plutselig flashback til min egen låneperiode på biblioteket på barneskolen/ungdomsskolen, og selv fant bøker med blod og snørr i. Usj.. hadde helt glemt (fortrengt!) det helt til nå.... :S

Beklager at jeg ga deg den påminnelsen;) Det var slett ikke meningen. Men som sagt. Det er skikkelig disgusting. Det hender seg at jeg stikker innom biblioteket når forelesninger er avlyst eller jeg må vente en stund på bussen (bor i en bygd skjønner du, og da er det gjerne mye ventetid), så hender det seg at jeg blar gjennom noen av bøkene for voksne. Til og med der finner jeg dessverre litt snørr, sausflekker og hva det enn måtte være. Det ødelegger virkelig stemningen når man finner en bok man er nysgjerrig på. Men, men, det er vel alltid noen der ute i uansett alder som ikke gidder å bry seg om at det er kanskje flere som skal lese i den samme boka og nyte den. Det er ikke noe gøy å finne uidentifisere klatter her og der på sidene. Det ødelegger virkelig leseopplevelsen. Det gjør det for meg. Derfor har jeg som regel kjøpt bøkene oppgjennom årene i stedet for lånt, for i bokhandlere er bøkene litt renere i sidene:)

Hørtes ille ut. Husker vel noe sånt fra barnebiblioteket selv. Har et godt fungerende bibliotek som nabo, og får gjerne et hint om nye bøker som ingen har lånt ennå. Ellers så syns jeg bøkene på biblioteket hos oss stort sett er bra behandlet. Har litt dårligere erfaringer med å låne lydbøker, der er det kort sagt mye elendig. Fingeravtrykk og riper. Men, jeg har ikke råd til å kjøpe alt selv, så jeg må låne fra biblioteket. Selvfølgelig det ulitimate hadde vært å ha dem selv, alle de fiiine bøkene der ute. :D

Skulle ønske at jeg hadde et bibliotek selv og bøker hadde poppet opp av seg selv på utgivelsesdatoene:) Jeg tror jeg befinner meg for mye i fantasiverden, men altså, noen ting hadde vært kjekt selv om det ikke går an:)

Jeg låner bare bort til de av vennene mine som jeg vet jeg får tilbake av. Og som jeg vet behandler dem godt, ikke minst. Er jo surt å få tilbake kvestede bøker når jeg selv tar godt vare på dem og ofte har betalt flere hundrelapper for dem.

(Hver gang jeg låner ut en bok til mamma må jeg minne henne på at hun ikke skal brette eselører eller legge fra seg boka med ryggen opp slik at den spriker ;))

Om jeg låner bøker av andre, så behandler jeg dem like godt som mine egne og leverer dem såklart tilbake også. Noe annet har jeg egentlig ikke samvittighet til heller...

Eselører har jeg vært fæl til å bruke tidligere. Har begynt med bokmerker nå. Men det jeg virkelig ikke takler, er de som legger de med ryggen opp sånn at de begynner å sprike. Jeg ser gubben gjør det med bøkene han låner fra faren sin. Og da bryr jeg meg ikke, for de er på tysk og uleselig for meg. Men hadde han gjort det med mine hadde det gått ei kule varmt her!

Ingen gjør det med mine, eller noen andre sine så sant jeg ser det. Eselører og bøker på maven er en uting. Det er en ting som ikke faller meg inn gjøre, hverken med mine egne eller andres. Hadde jeg levert tilbake ei bok til far min med eseløre antar jeg at jeg hadde blitt arveløs. Bøker har jo en verdi i både affeksjon og kroner. Det er det samme med filmer og cd'er. Når jeg var ungdom var det vinyl plater som gjaldt, tenk deg de så ut etter at de var lånt ut til en fest på stranda...har lært min lekse og låner sjelden ut og da bare til nærmeste del av klanen.

Du har min fulle forståelse, hehe! :D

Enig, eselører er ille. Datteren min har en tendens til å brette ører. Så hvis hun låner en bok, så får hun med bokmerke. Bøker må behandles med respekt. Jeg har noen bøker fra 1800 tallet, de er like fine, uten et eseløre eller andre bretter. Sa de må ha vært elsket i mange år. Og de får ingen låne. For my eyes only..

Jeg har to samlinger av materielle ting som betyr noe for meg, bøker og dvd'er. Og jeg låner ikke ut noen av de. Jeg gjorde for noen år siden, men fikk aldri igjen, eller fikk igjen mye ødelagt. Jeg legger såpass mye penger i de to interessene mine at jeg nå ikke låner ut lenger.

Har nok som deg mistet noen skatter gjennom årene. Jeg skriver alltid navn i bøkene mine og noterer hvem som låner dem. Ingen sure miner av den grunn :-)
Ikke lån ut bøkene dine til folk du ikke stoler på. Bøker skal selvfølgelig leveres tilbake. Du er hverken paranoid, sær eller gnien :-)

Takk for det. :D

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver! Har selv mistet mange bøker på denne måten; Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede har jeg kjøpt hele fire ganger...... Har i det siste derfor begynt å skrive ned hvem som låner hva. En grei ordning, siden vennene mine kan beholde bøkene så lenge de vil, samtidig som jeg vet hvor skattene mine befinner seg.